4 topper på en onsdag.

Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og Dalsnuten.

Det har vært noen rolige onsdager. Jeg har klart å holde meg hjemme - og ikke gjøre noe. Været har gjort det enklere enn det ellers ville ha vært. Det er greit å holde seg hjemme i regn og vind.

Denne onsdagen var YR raus med sol og sommer - tidligere i uka. Jeg lurte på tur i stede for trening på tirsdagen, men på grunn av god værmelding også for onsdagen ble det som sedvanlig, trening på tirsdagen.

Onsdag ville jeg på tur.

Værgudene var ikke like velvillige med godværet som meterologene dagen før. Det var skyet, men lite vind og forholdsvis varmt. Egentlig førsteklasses turvær.

Jeg hadde tenkt meg til Gramstad, videre til Matisrudlå, Bjørndalsfjellet og - forhåpentlig - Fjogstadnuten. Dalsnuten ligger like i ruta og det er jo en grei topp å ta med....

Det var tørt og greit å komme fra Gramstad til Paradisskaret. Bakken opp fra Paradisskaret til Matisrudlå er både lang og bratt.

Brattere enn det jeg liker. Jeg er ikke veldig glad i bratte utsatte plasser, og har tidligere fått pulsen godt opp her. Delvis på grunn av min høydeskrekk....

Denne gangen gikk det lett oppover. Jeg holdt et greit tempo - uten å få pusteproblemer. Det hadde heller ikke karen som kom bakfra og gikk glatt forbi på det bratteste.

Jeg snakket med ham på toppen av Bjørndalsfjellet, og han gikk turen annen hver dag. For å komme i form....

På toppen av Bjørndalsfjellet var det heller folksomt til å være på en onsdag. Det satt en del folk rundt om og jeg traff to jenter srett under toppen.

Nede på veien var det ikke snakk om å bare gå til bilen. Jeg fortsatte mot Fjogstadnuten og videre mot Kvitemyra/Revholen.

Det hadde gått lett. Kunne jeg ha kommet i form ut over sommeren?. Det var ikke gått stort mer enn halvannen time da det var tid for å vurdere videre tur. Dalsnuten lå jo der...

Selv opp bakken til toppen av Dalsnuten gikk greit. På toppen var det liv. En barnehage med gutter og jenter på antakelig 5 år. Det er godt gjort å få med så mange på den alderen til topps. Det er like bra gjort av femmåringene å komme til topps.

Jeg fikk en del hyggelige spørsmål fra den ungdommelige gjengen. De fleste ville vite hvorfor jeg bruker stokk - eller pinne som noen kalte den.

Det ble likevel ikke lange stoppen. Jeg stupte utenfor den bratte kanten og tok fatt på det siste stykket mot Gramstad. Denne gang gikk jeg over myrene i stede for rundt Revholstjørn.

Det er gjort et stort arbeid med stien her. Masser av stein, og delvis trapper det første stykket opp mot Dalsnuten.

I flate trapper er det greit å småspringe. Siden det var folk nederst, ble det til at jeg holdt farten utover myra. Det gikk helt greit, selv om det nå var et par timer siden jeg startet, og det tross alt hadde blitt noen høydemeter.

Selv på parkeringsplassen hadde jeg fortsatt "overskudd". Denne dagen kunne turen godt ha vært lengre, selv om den ble på omtrent to og en halv time.