Høst.

En konspirasjonsteori.

Yr må støtte de mest radikale naturvernerne. De som vil ha en uberørt natur (eller naturen for seg selv...)

Både denne uke og forrige uke sende YR ut varsl om sterk kuling og mye nedbør. Helga som var, virket det skikkelig bra. Jeg var alene i heia.

Denne uke var det mange som hadde gjennomskuet YR og tatt på tur selv om væremeldingen var dårlig. Været var i hvert fall ikke noen hindring for å ta ut i heia.

Varselet for fredagen lød på stiv kuling opp mot 17 m/sek. Det er så pass sterk vind at jeg helst ikke vil være ute. Det er bedre å sitte inne og høre været romesterer ute – spesielt om «inne» er på Blåfjellenden og det er fyr i ovnen og det er varm te på bordet.

Etter hvert er det kommet vær-stasjoner på mange plasser. Slikt utstyr står det også på en hytte i Hunnedalen. Informasjonen fra denne spesielle værstasjonen legges på nettet, og den viste vind på bare 6-8 m/sek. Det er barnemat i forhold til 16-17 m/sek.

Været var derfor ingen hindring for ukas tur over heia fra Hunnedalen til Blåfjellenden. Spørsmålet jeg stilte meg selv, var om jeg også denne uka ville være alene på hytta. Forrige uke var jeg der natt til søndag, og det er normalt flere folk på lørdagen enn på fredagen.

Hvor mange ville komme?

En hel del viste det seg. Vi ble omtrent 20 stykk på hytta natt til lørdag, og jeg møtte omtrent det samme antall på vei inn, på lørdagen.

Oktober er like rundt hjørnet. Det er normalt den siste måneden i sommersesongen. Det hender (ofte) at snø og vær hindrer meg i å komme opp i heia en eller flere fredager i oktober, men normalt er 1. november dato for sesongslutt. Nå er det ikke mange år som er normale....

Det er med andre ord bare fire-fem turer igjen i 2018. Det er alltid trist å konstatere at nok en sesong er slutt, uten at mange flott og spennende turer som sto på programmet, ikke er gjennomført, og at tiden nå renner ut.

Det er enda mindre morsomt å måtte innrømme at årsaken ofte er kroppslige skavanker – som igjen ofte har sin bakgrunn i et tall på fødselsattesten...

Utgått på dato? Eller best før?

Uavhengig av disse tingen, er det like kjekt å være på tur i heia. Se på naturen og legge merke til endringene uke til uke. Høsten er her. Bjørka mister blader, og de bladene som fortsatt henger på trærne, er gule og brune. Rogna lyser rødt inne i mellom. Bakken er brun og mørkebrun. Det surkler og renner etter alt vannet, men frosten holder seg fortsatt borte.

Selv om småfuglene stor sett er vekk, er det en og annen rypeflokk som letter. Lengre vekk fra meg nå enn tidligere. Jaktsesongen er begynt og fuglene holder god avstand. Det smeller rundt meg av og til på vei over heia.

Fortsatt er det en og annen lemen som piler mellom det gulbrune gresset. Hadde de holdt seg rolig, ville de gått i ett med omgivelsene.

Sola tittet frem av og til, og legger et gyldent skjær over myr og tjern. Selv om det er behagelig med sol og sommer, så er høsten en fin tid for tur. Det er kjekt å være på tur, selv om det kommer snø og vinden gjør det surt inne i blandt.

Jeg håper det holder noen uker til.