Regn, regn og regn.

En våt søndagstur.

Værmeldingen for søndag ble bare dårligere og dårligere ut over uka. Tidlig i uka kunne det se ut som om det ville være turvær noen timer midt på dagen, men regnet som ble meldt, kom mer og mer galt.

Jeg var ikke en gang sikker på om Bestyrerinnen ville være med på tur. Broderen hadde sagt fra at han godt kunne tenke seg en tur – kort om det regnet.

Det skulle både regne og blåse....

Likevel ville bestyrerinnen på tur. Hun kunne tenke seg å bli med så lenge vi ikke valgte en av de lange mulighetene.

Broderen og jeg var også enige om å begrense turen denne søndagen, da vi snakket sammen tidlig søndags morgen.

Vi ville forsøke oss på en runde på høgjæren. Fra Holmavatn til Steinkjerringå og mot Synesvarden og tilbake til Holmavatn.

Bestyrerinnen kunne godt være med – sa hun. Og regnet kom som meldt. Og vinden frisket på utover dagen...

Vi tok mot Holmavatn. På parkeringsplassen var det en bil uten om vår. Det regnet. Det blåste.

Nå var været ikke så ille så lenge vi var i le av grantrærne. Litt lenger mot Steinkjerringå går turveien over en liten kant. Det regnet. Det blåste.

Både broderen og jeg har gått i regnvær noen ganger. Også i mer regn enn det vi fikk i hodet denne dagen. Det var ikke morsomt tidligere, det var ikke morsomt denne søndagen.

Det eneste forsonende trekket med været denne dagen var temperaturen, den var et stykke over frysepunktet. Men ikke mye...

Det regnet. Og det ble bare mer regn og mer vind etter som vi nærmet oss Steinkjerringå. Vi ble fort enige om at dette ikke var dagen for å ta rundturen. Det fikk klare seg med en kort tur i regnværet.

Siste stykket utover myra mot statuen, var stien mer elv enn sti. Vi savnet kano...

Selvsagt ble det bedre da vi snudde og fikk regn og vind bakfra. Vi kunne likevel kjenne at vinden ble sterkere, og i stede for stiv bris, fikk vi en liten til sterk kuling bakfra. Det var av og til vanskelig å holde balansen.

Selvsagt kom det også ned mer vann fra himmelen. Det regnet.

Nå er ikke regn i seg selv et stort problem med gode klær. Denne gangen var det kombinasjonen av vind og vann som overbeviste både bestyrerinnen og broderen om at en times tur var nok.

Nede ved bilen fikk vi problemer med vannet. Det rant av klærne, og selv med håndkle til å tørke oss og plastikkposer til å ha våte klær i, så ble bagasjerommet nesten «oversvømt», og setene klissvåte. Men alt tørker.