Høst-tur til Taumevatn.

Høst, med litt sommervarme og flotte forhold.

Yr er igrunnen greit å ha. Det er helt i orden å kunne sjekke været noen dager fremover. Det gjorde jeg på søndagen etter en litt kort tur – i regn.

Værmeldingen var lite positiv – men tirsdag skulle været være mer en bra. Sol og varme, selv om det ville blåse litt.

Resten av uka skulle det være drittvær med regn og vind.

Nå er tirsdagen normalt opptatt med styrketrening og møte i eldreutvalget... Gjengen av kamerater fra ungdomstiden møtes hver tirsdag for å lufte gamle minner. En tirsdag i midten av september med sol og sommer, må likevel brukes til en tur.

Jeg hadde lenge tenkt å ta en tur til Taumevatn. Det er ikke en spesielt lang tur, selv frem og tilbake samme dagen – om turen inn til Holmavatn kan gjøres med bil.

Dette er en tur jeg har tatt en gang i året de siste årene, og forrige gang var også en slik «inneklemt» dag på høsten. Været, fargene – og turen den gang var fantastisk. Det gjorde at jeg godt kunne tenke meg en slik tur i år også.

Turistforeningen har gjort det enklere å komme gjennom bommen i Flatstøldalen. Jeg holdt likevel på å gjøre en stor feil ved å ta med bomnøkkelen innover. Jeg måtte snu et stykke inn i dalen.

Klokka var 11 da jeg startet fra parkeringsplassen ved Holmavatn. Det var fortsatt fuktig, men sola var fremme, og det så ut til å kunne bli en fin dag, helt som værmeldingen lovet.

Et stykke lengre framme så jeg folk. De var på vei tilbake fra Taumevatn-hytta. Kjentfolk. Det ble en liten pause og en kjapp prat før vi skiltes. Det er alltid hyggelig å treffe andre som har samme interesse for hei og tur som meg.

Det er lagt ut en god del lemmer i stien innover mot Taumevatn. Men fuktighet på gamle sviller er ikke en svært god kombinasjon. De blir ofte svinglatte., så jeg gikk forsiktig. Jeg så spor innover, og det så ut som om jeg tok innpå, men jeg så ingen andre enn de jeg traff helt i starten,

Det ble som vanlig en ensom tur.

Nå ble det så pass fint vær ette hvert at jeg også brukte litt tid på å ta bilder. Helt som sist gang, var høstfargene kommet, og selv om det denne gangen blåste, så var det mulig å ta noen skikkelig fine høstbilder.

Turen inn til Taumevatn, gå for det meste i bjørkeskog. Og selv om det ikke helt kan kalles skog hele veien, så er det bjørkekratt og bjørk som dominerer. Selve hytta ligger på litt under 800 moh, og er antakelig ikke langt fra det høyeste punktet på turen. Skoggrensen ligger her betydelig høyere enn det jeg er vant med fra terrenget rundt Blåfjellenden. Det gjør også at høstfargene kommer bedre fram på denne turen.

Etter en kort stopp på hytta, tok jeg fatt på tilbakeveien. Fortsatt var det sol og varme, selv om det kom noe mer vind etter hvert.

Det ble en skikkelig flott høst tur dette året også.