14 oktober 2018

Høst-tur med broderen - til Blåfjellenden


Årets siste tur til Blåfjellenden for broderen.

Broderen ville til Blåfjellenden. Han mente det kunne passe med en siste tur innover, og vi har i noen år hatt en slik høst-tur for at broderen skal få sagt «takk for i år».

En god tradisjon, som selvsagt må følges opp også i 2018.

Det ble litt kikking på YR. Tidlig i uka var det klart at været ville være bra onsdag – torsdag. For egen del hadde jeg allerede en avtale for onsdagen, så planen var å gå torsdag – fredag.
Værmeldingen ble ikke bedre – snarere tvert om. Det skulle blåse opp mot stiv kuling, men fortsatt ville det være sommertemperatur og sol. I det minste på torsdagen. Fredag var det meldt oppholdsvær men skyet og fortsatt varmt.

Vi er i midten av oktober. Sommeren er forbi, og det har vært hvitt på toppene. Vinteren er ikke langt unna, selv om det fortsatt er grønt og fint på markene nedover Øvstebødalen. Bjørka står brunrød, men fortsatt er det et grønnskjær på enkelte trær.
Spørsmålet blir lett om vi skal kle oss etter dato, noe som betyr vinterklær i heia, eller etter temperaturen hjemme – sommer med over 20 grader.

For egen del valgte jeg vinterklær. Selv med vind opp mot kuling, var det helt feil. Med sola i ryggen varm vind, burde jeg gjort som broderen og hold meg til mer sommerlig bekledning. Det ble varmt med «lang under»....
Det er kjekt å være på tur i flott høstvær. Jeg gikk og kikket meg rundt på vei innover heia. Det var så pass lenge siden jeg hadde gått turen uten å måtte dra hetta ned over ørene, at jeg satte pris på å kunne gå uten jakke på i det hele tatt.

Det er jo ikke mye liv i heia på denne tiden. Vi så noen småfugler, og det svevet en og annen kråke forbi. Vi fikk ikke sett ørn eller annen rovfugl denne gangen, men fortsatt svinser det en og annen lemen rundt beina.
Vi passerte Leitevann, og kunne greit se at vinden langt fra var av kuling styrke. Det var hvite topper enkelte plasser, men ikke mer enn det vi har sett mange ganger før. YR har nok lagt inn en og annen korreksjonsfaktor for beregning av vinden her, som slår feil ut – i hvert fall om vinden kommer fra sør.

Det var en ekstra gavepakke å komme til Blåfjellenden i sol. Hyttetunet lå og badet i kveldssola. Det var røyk fra pipa, og folk utenfor. Skikkelig hyggelig velkomst.

I sollyset sto bjørka utenfor gylden og var et flott syn. Utsikten fra vinduet i stua, nedover Fidjadalen, var fantastisk. Bare det, vel verd turen inn.
Broderen fikk sin – vel fortjente – sigar og dram på terrassen mens sola gikk ned. Med sol i mot og i le av vinden var det varmt og godt på terrassen. Enn skikkelig hyggestund mente broderen.

Vi var ikke alene på hytta, og fikk en kveld med prat og godt selskap – som vanlig.

Fredagsmorgen var det opphold - en stund. Vi kom av gårde som de siste, og da var det regn. Heldigvis fikk vi opphold det første stykket opp bakken, men på toppen kom regnværet i mot. I sør var det sinte svarte skyer, og det så ut som om regnet hadde kommet for å bli. Det regnet mesteparten av turen mot Hunnedalen.
Selv med regn og vind i mot, var det helt greit med «sommerklær», gore-tex bukse og jakke med bare et tynt lag under.

Det ble litt surt over kantene og øverst, men det var helt greit å være på tur. Selvsagt fikk vi det verste været helt øverst – som alltid.

Selv med regn på tilbakeveien, var denne turen til Blåfjellenden sa avgjort en av de kjekke turene. Så sent på året, vel verdt å ta med seg.




2 kommentarer:

  1. Godt å se at holder koken såvel på tur som på blogg og Face 👍👏😀🍷

    SvarSlett