Tur i terreng for godt voksne - som oss.
Det begynte mindre bra. Regn. Og mer
regn på søndagsmorgen. Broderen meldte at han ikke så for seg en
tur denne dagen, men bestyrerinnen var klar for en tur – uavhengig
av regnet.
Nå var YR klar på at det ville bli
lite regn midt på dagen, men de har tatt feil før. De tok feil
denne dagen også.
Vi ble enige om å ta kontakt med
Sigbjørn og Anne Lise. De ville på ut, og de hadde tenkt
å ta en tur i Melshei.
Det er et område jeg ikke har beveget
meg i, selv om det må være Sandnes største friområde, med en
mengde turstier og gangveier.
Grunn til at jeg ikke har vært i
området, skyldes nettopp tilretteleggingen. Som selvsagt passer for
mange. Spesielt eldre muligens. Min mor brukte å gå i Melshei fra
hun var 75 til hun var godt over 80. Nå nærmer jeg meg samme alder.
Er det på tide å utforske området for å se hvilke muligheter det
egentlig har?
Det var ikke vanskelig å bli med
Sigbjørn og Anne Lise på tur denne dagen.
Vi havnet på den øverste
parkeringsplassen i Melshei. Ovenfor skistadion og lysløype. Kursen
ble satt oppover, men ganske raskt begynte nedstigningen mot
Arboretet. Vi kunne ha valgt å gå not en topp eller flere, men
denne dagen gikk vi den slake landevei. Stien vi gikk på liknet mer
på vei en sti.
Regnet silte stort sett hele tiden.
Inne i mellom var det så pass lett regn at det vavr mulig å ta av
hetta på jakken. Til andre tider slagregnet det, så regnet sto opp
av bakken. Da var det å kneppe igjen mest mulig.
Vi havnet etter en stund farlig nær
nylagede vafler...
Det ble pause på kafeen på Arboretet.
Med nettopp vafler....
Dette begynne å likne søndagstur med
familien. I hvert fall ikke søndagstur i heia.
Regnet ga seg ikke. Her fikk ikke YR
rett. Det er en fordel med regn og dårlig vær. Personlig synes jeg
fargene kommer bedre fram på bildene. Det var en hel del å ta
bilder av på turen. Arboretet har en del trær hvor bladene får
spesielt flott farge nå på høsten. I regnværet var det kjekt å
få tatt noen bilder. Flere ble ganske bra.
Det ble ingen lang søndagstur, bare
noe over 6 kilometer. Og selv om jeg faktisk syntes det gikk mye opp
og ned, så viste app`en bare noe over 100 høydemeter totalt. Det er
jo ingenting – ikke mer en en liten bakke i heia.
Selv om det ble en både kort og flat
tur, var vi, i hvert fall jeg, kliss bløt da vi kom til bilen. Jeg
hadde tatt med en gammel jakke, i god tro på YR. Den viste seg å
slippe vann gjennom på de vanlige plassene. Der ryggsekken hadde
slitt Gore-Texen. Det var en grunn til at jeg hadde tatt ny jakke i
bruk....
Men alle var enige om at det hadde vært
en flott tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar