Rundturen Dale Li i oktober.

Tilbake fra Scotland.

Vi kom tilbake ut på ettermiddagen lørdag. Det var ikke tid til noen vanlig lørdagstur, så da måtte det bli en skikkelig søndagstur.

Jeg kikket på været lørdagskvelden. Det så bra ut. Tørt og fint. Værmeldingen derimot var ikke like grei. Det var snakk om både regn og tåke og vind. En litt underlig kombinasjon, men det viste seg å være rett...

Søndagsmorgen var våt. Det var tåke og det var vått...

Jeg hadde tenkt meg en tur rundt Lifjellet. Den vanlige turen, når jeg har det travelt, eller på vinteren, eller når det måtte passe. Det er en fin tur i tørt vær. I regn er den mindre kjekk. Det blir vått etter hvert – fra innders til ytterst, og regn krever at jeg må følger med på hvor jeg setter beina hele tiden.

Uansett vær, jeg kunne ikke sitte hjemme en søndag. Jeg måtte på tur. Denne søndagen hadde bestyrerinnen invitert familien på middag. Selvsagt kjente hun meg godt nok til å invitere så pass sent at jeg kunne komme meg på tur. Kjekt gjort.

På Dale var det svært få biler – til å være en søndagsmorgen. Det pleier alltid å være mange på tur i området rund Dale/Li. Bare et par biler var parkert, og det kom en mens jeg tok på ryggsekken.

Jeg startet med jakken på. Vindusviskerne hadde gått hele veien innover. Ikke lenge etter start, stoppet jeg og hev jakken i sekken. Det var fuktighet i lufta, men ikke regn. Det kom dråper fra trærne, men jeg hadde blir like våt om ikke våtere, med jakken på.

Jeg gikk uten jakke til jeg kom over skogen og ut på åpne marker med senderen rett fram. Stien jeg normalt følger fra kanten av skogen og opp til senderen, er en snarvei i forhold til den merkede stien. Den går også neo mer beskyttet for vind og vær.

På toppen blåste det. Og med vinden i mot, uten trær til å ta av, ble det mer regn enn fuktighet.

Jeg hadde ikke sett folk i det hele tatt på turen. Helt oppe på senderen så jeg to personer i tåkehavet. Da jeg kom rundt huset på toppen, kunne jeg se paret. Han i kortbukser, og begge hadde kommet joggende opp bakken.

I henget kom det en kar springende opp bratte bakken. Han klagde på at det ikke gikk fort i bratthenget. For egen del klarer jeg ikke å fort der en gang...

Og fyren hadde korte bukser. Like etter kom det nok en kar gående. Også han i kortbukser....

Kalenderen sier oktober. Gradestokken viser rundt 10 grader, det er regn i lufta og vind. Og folk kommer i kortbukser?

Det ble mer og mer regn etter som jeg kom nærmere Dale. Selv om jeg hadde hatt lite nedbør gjennom skogen, og først tok på jakken over toppen, så hadde det tatt tid å komme rundt denne gangen. Alt i alt var det ikke så mye som manglet på 3 timer.

På slutten av turen fikk jeg følge med en gammel kjenning. Akillessenen på høyre bakfot slo seg vrang. Nå har jeg vært plaget med achilles problemer en del ganger. Jeg håper det denne ganen går greit...