Bjødnali i liten storm.

Onsdagstur med broderen.

Forrige onsdag ble det en tur langs stranden, det var det ikke snakk om denne onsdagen. Årsaken til det var været. Etter flott vintervær i ukevis, fikk vi et væromslag på onsdagen. Et væromslag som virkelig kjentes. Det blåste....

En vanlig tur når det blåser som verst, er fra Sælandsskogen opp Urdådalen til Bjødnali og rundt Sælandsfjellet til Sjelset og så tilbake til bilen. Denne turen går for en stor del i skog og selv om det kan blåse skikkelig på det høyeste punktet, er det ikke lange stykket som er «eksponert».

Broderen skulle på jobb. Selv om han er over 70, så har han behold en del gamle klienter. Det hender derfor at han fortsatt «går på jobb».

Vi kunne derfor ikke møtes før i 11 tiden. To biler og dobbelt kjøring, men....

Vi var ikke alene på parkeringsplassen, men utenom oss var det bare 3-4 biler. Ikke samme trengselen som ved Gramstad. Noen hadde likevel tatt en titt på værmeldingen og tenkt at denne dagen var det greit å ta ut. Det kunne bli en stund til det igjen ble oppholdsvær.

Værmeldingen var rimelig grei for formiddagen, men det skulle blåse opp etter hvert. Her var det noen som tok litt feil. Det blåste alt stikker og strå da vi startet.

Etter mange dager uten regn var det rimelig tørt. Det var helt greit å gå på steinene oppover . Inne i skogen kjente vi heller ingen ting til vinden, selv om vi kunne høre den i toppene av trærne. Litt oppe i dalen lø det rim på bakken. Den gjorde det glatt enkelte plasser, og da sank farten.

Oppe ved Bjødnali var myrene frosset og det var enkelt å ta seg fram. Det var is på vannet og skikkelig vinter. Opp de bare bakkene mot Bjødnali kunne vi igjen kjenne vinden. Østavind, og den ville vi få bakfra senere over kanten.

Det tok litt tid før vi kom opp i høyden og uten le for vinden. Den var først ikke stort sterkere enn en liten kuling – 10-14 m/sek. som i seg selv ikke er «vanlig» vind, selv på våre kanter. Med liten kuling imot. Kjennes det godt, og det bråker skikkelig rundt ørene.

Litt lengre oppe bakken fikk vinden en helt annen styrke. Den var minst oppe i sterk kuling og muligens liten storm – rundt 20 m/sek. Med så sterk vind er det vanskelig å holde balansen. Og nødvendig med støtte steg inne i mellom.

Med vinden bakfra ble det bare ekstra fart nedover bakken mor Sjelset.

Tilbake i skogen roet det hele seg ganske fort. Vi fikk en grei avslutning på turen.

Tilsammen ble det ikke mer en 7-8 kilometer, men overraskende nok nesten 400 høydemeter, og alt dette på godt under to timer.

En grei tur.