Et hyggelig opphold på Sandvatn sammen med Bestyrerinnen.

Ikke alt går som planlagt i varmen.

Bestyrerinnen følger også med på værmeldingen for Frafjordheiene. Yr meldte om kjempevær noen dager fremover. Det ville Bestyrerinnen utnytte. Jeg ble tatt med på råd nær det ble spørsmål om hvor turen skulle gå.

For en del år siden, gikk vi, Bestyrerinnen og jeg, fra Lortabu til Blåfjellenden. Litt senere gjentok vi turen, men da i følge med flere andre. Begge turene var svært vellykket. Bestyrerinnen så for seg en tilsvarende tur.

Etter en sjekk i arkivet, må disse turen ha vært før 2001, med andre ord nesten tyve år siden. Den gang – før 2010 – var vi, både Bestyrerinnen og jeg bare ungdommer på litt over femti. Nå er vi begge nærmere 70.

Bestyrerinnen var innstilt på å forsøke turen.

På parkeringsplassen var det en del biler. Noen tilhørte sikkert dagsturister, men andre tilhørte folk vi ville treffe på veien. De tilbake mot bilen og vi på vei innover heia.

Bakkene opp fra Lortabu langs lysebekken er lange og noen plasser ganske bratte. Vi brukte tid oppover, og var på toppen etter litt over en time. På flatene innover ville det sikkert gå greit.

I begynnelsen var vi heldige og fikk noen skyer. Da vi kom opp på toppen av bakkene, var det blå himmel og sola skinte. Det ble etterhvert skikkelig varmt. I le av trekken var det helt sikkert over tretti grader.

Bestyrerinnen er ikke like vant med varme og tur. Hun har også ofte problemer med å drikke nok. Etter hvert ble det tungt. Jeg hadde egentlig sett for meg at det ville bli nødvendig å ta en overnatting på Sandvatn. Ved Mangædne tok vi en diskusjon, men Bestyrerinnen var fortsatt innstilt på å gå mot Blåfjellenden.

I toppen av bakkene opp av Mangædne ble det til at vi fikk gå videre «å se»....

Ved stidelet ble kursen satt mot Sandvatnhytta.

Bestyrerinnen var ikke helt i form til å fortsette. Det måtte en pause til. Alt for lite drikke og alt for høy temperatur. Det var kjekt å se Sandvatn hytta igjen, selv om jeg hadde vært inne for ikke så lenge siden.

Utenfor hytta lå det en kar i skyggen. Han hadde tatt turen fra Langavatn, og vurderte å fortsette mot Lortabu og Hunnedalen. Det ble til at vi tok inn på hytta og ble til morgenen etter.

Det var varmt på Sandvatn. Selv etter et bad – og vannet var ikke spesielt behagelig, var det varmt. Vi satte opp alle vinduene og fikk gjennomtrekk. Etterhvert ble det noe mindre en 29 grader inne.

Bestyrerinnen måtte finne på noe, og satte i gang med vask av kjøkkenhåndkle. De tørket fort i varmen.

Vi hadde ikke helt planlagt en overnatting utenom Blåfjellenden. Likevel gikk det helt greit. Som nesten alltid har jeg med mat til mer enn en natt. Middag – Fjordland – ble spist på kvelden, men det er nok av hermetikk på Blåfjellenden for mer en en dag – antakelig for omtrent 14 dager

Det kom en dansk familie på fem litt senere. Og to karer tok inn på «Litle Sandvatn» utpå kvelden. Omtrent da det mørknet kom det en amerikaner som hadde startet i Hunnedalen og gått om Blåfjellenden. En lang tur.

Det ble som vanlig en hyggelig kveld. Det var virkelig kjekt å få en kveld på Sandvatn. Det var en stund siden sist.