Blåfjell, Bjødnali, Engjavannet og Engjamyrane.

Flott vær, fire flotte folke og fin ferd.

Søndagsmorgen med sol og omtrent blå himmel. Det var en stund siden. De siste tre uken har det blitt mandagstur i stede for tur på søndag. Denne dagen så det ut til å bli turvær.

Bestyrerinnen ville gjerne være med. Vi tok også kontakt med Sigbjørn og Anne Lise. Vi ble fire som ville på tur sammen. Det har blitt noen kjekke turer for oss sammen, og vi skal også en tur til «syden» i vinter for å gå – mange turer. Til det, trengs trening.

Som vanlig blir det en diskusjon rundt hvor turen skal gå. Bestyrerinnen hadde alt nevnt at hun gjerne ville være med til Bjødnali-Sjelset. Sigbjørn mente vi muligens burde ta turen opp om Blåfjell eller Sælandsfjellet.

Turen over toppene har Bestyrerinnen og jeg tatt en gang før, og det kunne være helt greit å gjøre denne spesielle turen en gang til. Jeg er ikke sikker på om det gjør turen lenger enn den vanlige rundt, helt litt kortere, men det blir i hvert fall mer høydemeter.

På vei mot Sælandsskogen fikk vi en overraskelse. Skyene broderen jeg jeg hadde i horisonten på lørdagen, hadde flyttet seg inn i landet og drysset et lett lag med snø over terrenget.

Yr hadde ikke nevnt snø med et ord, kun sol og kulde. Noen av oss ble litt betenkt på å ta oppover i høyden med snø på bakken. Ville ikke en strandtur være bedre? Vi bestemte oss likevel for å følge planen.

Det var ikke mange bilene på parkeringsplassen, og det var både snø og is i stien. Det var likevel greit å gå på siden av isen, når vi så den. Et stykke oppe i bakken mot Blåfjell, tror jeg det var flere av oss som kunne tenke seg å ha tatt turen et annet sted. Heldigvis fortsatte vi mot toppen.

Vi tok den lille avstikkeren mot toppen, ikke mot sør men mot nord og kunne se nedover lia mot Urådalen. Det var snø helt ned.

Det gikk forbausende greit å komme ned til Urådalen og videre til Bjødnali. Der ble det funnet fram mat og drikke, og vi benket oss rundt et bord dekket med hvit duk – som smeltet der koppene sto.

Vi tok veien rundt Bjødnalivannet og mot Engjavannet. Der veien deler seg spurte Sigbjørn om vi ikke skulle ta rundt Engjavannet også. I det flotte vinterværet hadde ingen av oss noe i mot å forlenge turen et par, nesten tre kilometer.

Sigbjørn mente det ville være traktorvei på andre siden, slik at hele ekstra stykket ville gå greit. Fram til Skogen og Skogsånå gikk det greit. Vel framme på andre siden av Engjavannet gikk vi feil, og holdt nede ved vannet. Og måtte over, eller helst gjennom Engjamyrane. De var ikke frosset....

Traktorstien gikk på oversiden av vannet. Anne Lise fant omsider denne, og resten av turen ble plutselig adskillig enklere.

På tross av at vi fikk en litt tung og våt opplevelse av Engjamyrane, var turen rundt så avgjort verdt strevet. Det var virkelig kjekt å gå litt i ukjent terreng i finværet. Og det ble noen flotte bilder av det, synes jeg.

Vi brukte nesten 3 1/2 time på 11 kilometer. En del av turen går på god vei og utenom Engjamyrane, vil det være grei sti nesten hele veien. En tur vel verdt å få med seg.