Vinterturen - rundt Lifjell i Sandnes.

Den vanlige lørdagsturen på vinteren.

Det ble ingen novembertur til Blåfjellenden dette året. Ikke denne helga i hvert fall. Is og snø er ikke det jeg foretrekker som underlag, spesielt når jeg går alene. Det er liksom ikke like morsomt å gå innover under slike forhold.

Det måtte derfor bli en tur i mer hjemlige trakter. Det er fortsatt ikke snø på de nærmeste toppene. Det ville sikkert vært mulig å gå til Vådlandsnuten eller Bynuten, men igjen helst ikke alene...

Nå var temperaturen på lørdag morgen ikke stort mer enn 3 grader. Da ville det ganske sikkert være is oppover mot de høyeste toppene. Det er ikke helt greit å starte på vinterturene alt tidlig i november, men når været slår seg vrangt, så må det bli en tur nær hjemmet.

Vinterturen frem for noen er rundt Lifjellet – fra Dale til Bymarka og mot toppen og tilbake via Dalevannet. Jeg blir aldri helt klar over hvor lang denne turen egentlig er. Antakelig er den på omtrent 9 kilometer, men med en del høydemeter både opp og ned.

Jeg regner i hvert fall turen som en god treningstur. Det tar meg nå omtrent 2 1/2 til 3 timer. Det gir ikke mye over 3 kilometer pr time, men mye av stien er rimelig kronglet og går opp og ned i mange småbakker – før den lange bakken opp til Lifjellet. Og da må også «den fordømte» bakken forseres før det kun gjenstår nedoverbakker.

Det var kjentfolk på Dale. Hun skulle på tur sammen med en gjeng andre. De ville en runde helt utenfor sti, men antakelig i hvert fall opp «Sprettraubakken». Jeg holder meg unna den spesielle bakken, og går heller runden mot Bymarka.

Det satt en jente ved Bjorhabn, og jeg traff to greie gubber nesten ute ved Bymarka. De var på sin første tur rundt Li, og lurte litt på terrenget videre inn mot Dale. Ellers så jeg ikke folk før helt oppe på toppen. Der sto det en syklist og kikket ned bakken mot fjorden. Han skulle ikke den veien. Jeg har sett film fra folk som har syklet ned der.

Med sol og tørre forhold, går det ganske greit å komme rundt. Litt sorpe og noen fuktige partier var det likevel.

Det som gjorde litt inntrykk var kristtorn med røde bær. Flere plasser sto det busker som omtrent var helt røde. Det er noen år siden jeg har sett så mye bær. Så nå lurer jeg på om det betyr mye – eller lite snø?

Turen rundt Lifjellet har gått unna på bare litt over to timer - en gang i fjern fortid. Det siste året har jeg hatt problemer med akillesen og overtråkk, først på en fot og så på den andre. Det har, sammen med alder, hindret meg i å nå toppformen. Det er en stund siden jeg hadde den toppen...

Jeg håpet å komme rundt på omtrent 2 1/2 time, men det gikk litt senere enn det. Noe skyldes – selvsagt – at jeg måtte stoppe noen ganger for å ta av jakke, og ta på jakke. Dette gjorde at det gikk litt senere en det burde.

Skal tro om jeg klarer å komme under to og en halv time noen gang i framtiden?