Reve til Orre-elva i flott vær.

Med Bestyrerinnen på fredagstur.

Fredag, sol og nesten vindstille. Det hadde vært en flott dag for å dra til Blåfjellenden. Temperaturen var rundt null. Det betyr frost og is oppover i heia. Med andre ord, ikke forhold for å suse innover i Frafjordheiene alene.

Det måtte likevel bli tur. Jeg tenkte på en tur rundt Lifjellet. Bestyrerinnen hadde andre planer. Hun ville på tur langs stranden. Nå har vi mye strand på mine kanter av landet. Helst milevis, så det er en del mulige strandturer å ta av.

Det er bare 6-7 kilometer til Reve havn. Et greit sted å starte en strandtur. Fra Reve havn er det mulig å gå både sørover og nordover. Vi går vanligvis sørover mot Orre og friluftshuset.

Denne gang ville Bestyrerinnen mot Orre og foreslo også at vi skulle ta helt ned til Orreelva før vi satte kursen nordover. En grei plan. Det ville bety en tur på omtrent 11 kilometer og vi ville antakelig bruke mellom to og tre timer.

Farten er avhengig av forholdene på stranden. Løs og tørr sand, gir «tunge» forhold.. Frost gjør sanden fast, og grei å gå på. Det er også mulig å gå i sjøkanten ved lav-vann, men det betyr en god del ekstra meter siden sjøkanten går i små bukter.

Det første stykket går langs utmark. Det er etterhvert blitt god traktorvei det første stykket. Etter det, måtte vi krysse en mark sterkt opptråkket av ungdyr. Ikke helt enkelt med frost i marka. Det går ikke helt fort, men heldigvis er det ikke lange stykket.

Det var helt greit å gå sørover fra Reve. Det var en god stund siden vi hadde gått «nedover» mot Orre. Det er alltid litt spennende å få se hvordan stranden nå er. Det kan være store endringer på ganske kort tid. Alt avhengig av vær og vind.

Denne gangen var det mye sandstrand, selv på plasser som normalt er dekket av rullestein.

Det ligger rester av et vrak rett før Orrestranden. Gjennom årene har vraket minket fra en hel bag til nå å bare være enkelt løse metalldeler. Selv metall forsvinner bare det går lang nok tid.

Orrestranden er lang, flere kilometer, og siden den ligger mot sør, var det harde øverste laget tint i sola, og det ble litt tungt å gå. Vi kom likevel til Orreånå i god stil og tok inn i landet. Landskapet innenfor sand-dynene er helt spesielt. Flatt selvsagt, men med et gressdekke som er helt spesielt.. Og med havet bare et godt steinkast unna.

Det ble en liten pause ved Friluftshuset. Bestyrerinnen hadde ikke med kaffe. Det fikk holde med saft denne gangen. Frem til pausen, hadde vi gått rimelig kjapt. Helst fort. Bestyrerinnen er ikke helt vandt med slike flate langturer i bra tempo. Stive muskler gjorde nok den siste delen tyngre enn ønskelig.

Det ble ikke bedre da vi kom til marka hvor ungdyr hadde tråkket. Her fikk anklene virkelig en omgang. Det var ikke bare Bestyrerinnen som var glad da vi igjen så bilen.

Det hadde vært en flott tur i kjempefint vær. En skikkelig treningstur. Bestyrerinnen var fornøyd med å ha gått omtrent en mil, og jeg var fornøyd med tempo.

En bra tur.