Bestyrerinnen, broderen og Bjørg på Søndagstur.

Varhaug gamle kirkegård til Hå gamle prestegård.

Det var aldri spørsmål om Bestyrerinnen skulle på tur søndag. Det var alt avgjort på lørdag. Hvor og når var et annet spørsmål.

Bestyrerinnen ville, nesten som vanlig, gå tur langs stranden. Og som alltid synes jeg turer langs sjøkanten er noe kjedelige. Det er ikke mange bakker helt ute på kysten. Det er derimot mange og lange sandstrender.

Jeg kom til å tenke på vinterturen frem for noen, Fra Varhaug gamle kirke til Hå prestegård. Alene blir det å ta turen frem og tilbake. Tilsammen blir det 18-19 kilometer. Med flere i følge, er det mulig å bare gå en vei ca 8-9 kilometer. Sånn passe langt, synes Bestyrerinnen.

Hvem som eventuelt skulle være med, var et spørsmål. Jeg ringte broderen. Han ville gjerne være med på søndagsturen. Da han hørte hvor vi hadde tenkt å gå fikk han også med sin kone -Bjørg. Vi ville bli fire på tur denne søndagen.

Søndag er en populær turdag. Det var andre enn oss nede ved Varhaug gamle kirke. Det sto en del biler og det var folk på vei. Vi tok ut mot nord. Det er vanligvis bedre å gå fra nord mot sør. Om sola skinner, blir det ofte en grei tur. Med solskinn i ansiktet.

Vinden kan være lei helt ute ved sjøkanten. Her er det bare Nordsjøen mellom strandsteinene og England. I dårlig vær unngår i hvert fall jeg å gå langtur i sjøkanten.

Vinden har holdt seg borte i mange uker. Vi har hatt omtrent vindstille lenge. Det er ikke ofte dette skjer. Vind er mer vanlig enn vindstille...

Denne dagen gjorde det ikke mye om vi gikk nordover. Sola var for det meste godt gjemt bak skydekket. Vi gikk i overskyet vær. Hadde vi gått andre veien, så hadde vi fått solskinnet rett i øynene. Sola står lavt midt i november.

Selv om det var så godt som vindstille, var det en gald og litt «grøssen» søndag. Temperaturen var rundt null da vi startet, og den steg ikke mye ut over dagen. Frost i bakken gir ofte grei tur. Med temperatur over null, tiner det øverste laget og det blir glatt. Vi hadde litt problemer enkelte plasser, og gikk litt forsiktig.

Dette er en tur vi har gått en del ganger. Det er lite nytt og vi kjenner de fleste «historiene» rundt plassene vi passerer. Denne gangen kunne vi se at et av de gamle sjøhusene var borte. Det lå en stabel takpanner der det hadde stått.

Vi stoppet halvveis. Ved Reimebukta. Her er det en del gamle båthus. Disse er holdt i hevd og er fortsatt i bruk – antakelig. Eierne har laget flere sittegrupper. Både i stein og i tre. Her er det mulig å sette seg ned med kaffe og eventuelt en matbit. Det er faktisk mulig å finne le og sitteplass uansett hvor det blåser fra.

For oss ble det bare en kort pause for å drikke saft før vi fortsatte mot Obrestad og fyret. Det er ofte mye folk mellom Obrestad og Hå gamle prestegård. Det er god parkeringsplassen ved prestegården, og på søndagen er det mulig å kjøpe kaffe og noe å bite i på prestegården. Det var nettopp det vi gjorde etter turen.

Det er kjekt å kunne ta en skikkelig pause med te og lapp, før hjemturen.

En vellykket søndagstur.