Ristøl, Lauvlia og "Skogen" fra Sælandsskogen.

En skikkelig flott rundtur

Broderen og jeg hadde en kjapp tur rundt på Høgjæren. Med en del regn den siste tiden, mente vi begge at det ville være bløtt og vått i heia. Det var tørt. Fortsatt tørre myrer og sorpehull. Det var enkelt å gå – i vanlige fjellsko. Forholdene gjorde at vi kunne ha valgt småsko.

Det ville muligens også være greit med en tur i heia, med småsko? Det er et par turer som jeg har tenkt på. Først og fremst rundturen i Madland, men også den «nye» turen fra Sælandsskogen til Ristøl, Lauvlia og «Skogen».

Værmeldingen for torsdag var fortsatt grei, tidligere i uka meldte yr om sol og blå himmel. Om morgenen var værmeldingen noe mer «usikker». For ikke å utfordre værgudene, ble det til at jeg valgte turen fra Sælandsskogen.

Skulle det bli dårlig vær, eller formen ikke var på plass, kunne jeg jo korte turen ned til «bare» å ta runden rundt Engjavatnet. Det blir i så fall en tur på opp mot en mil og to og en halv time. En grei tur på en torsdag.

Det var snakk om vind. Yr mente det ville blåse opp mot frisk bris. Inne i skogen kunne jeg høre vinden, men den var ikke noe problem på parkeringsplassen.

Det har blitt til at jeg som oftest legger turen om Blåfjell og ikke går opp Urdådalen. Bakketrening er greit, og det tar antakelig mindre tid å gå over enn rundt Blåfjell. Det tar tid å tråkke mellom eller på, alle steinene i Urdådalen.

Heldigvis hadde jeg vett nok til å hive vindfleecen i bilen. Oppover bakkene ble det varmt. Selv over toppen der vinden fikk tak, gikk det greit i bare ullblusen.

Rett før Bjødnali, gikk jeg på to kjekke damer. De var også på tur rundt, men de ville ta den korte runden  opp til gården og mot  Sjelset og tilbake. Jeg lurte på om jeg ville ta igjen disse damene før de hadde gått hele sin runde.

Oppe ved Bjødnali var det tid for beslutning. Hvor skulle jeg gå. Det ble til at jeg satte kursen mot Ristøl. Opp bakken mot gjerdeklyveren på toppen.

Stien oppover var ikke like grei å se nå som tidligere. Den var litt mer overgrodd nå. Jeg fant likevel «stien» et stykke der jeg før hadde gått «feil», og kom opp over myrene uten å bli våt på beina – i småsko.

På toppen, helt øverst på gjerdeklyveren tok vinden skikkelig. Der var det kuling og stiv kuling i kastene. Capsen for nedover lia bak meg.

De mørke skyene som hadde ligget i sør hadde trukket vekk, selv om vinden kom fra samme retning. Sola kom litt igjennom, men vinden tok seg opp etter hvert. Det ble flott turvær på veien mot Lauvlia.

Det ble en tørr og flott tur over heia mot «Skogen». Det var meningen å ta en pause nederst i bakken, men det glemte jeg helt og fortsatte direkte mot Sjelset.

Nede i bakken gikk jeg igjen på de to damene som var på vei mot bilen. Vi fikk en hyggelig prat. Damene var godt kjent der jeg hadde vært.

Det siste stykket langs elva og mot bilen, ble litt «tungt». Jeg skulle nok ha stoppet og drukket litt. Tre timer i varmen og med mye oppoverbakke ga en del svette. En halvliter (saft) gikk greit unna på parkeringsplassen.

En flott tur. Telefonen mente jeg hadde gått 15 kilometer, men det er muligens litt «overdrevet». Det ble i alle fall tre timer i godt tempo.