Rundtur på Høgjæren

Fire dager uten tur.

Det har blitt mange og lange dager uten tur, men med en strekk i låret. Jeg sto opp søndagsmorgen og hadde plutselig vondt i låret. Jeg kan ikke huske å ha skadet meg, så det skyldes antakelig at jeg har strekt meg for mye.

Uansett ble det til at jeg denne gangen ville forsøke å ikke «utfordre» skaden. Jeg satt hjemme og kikket ut på det flotte turværet, og tenkte på de turen jeg burde ha gått.

Våren og forsommeren er alt over, og det har bare blitt noen av de vanlige turene. Sommeren er kommet, og den går også svinfort. Skal jeg rekke over de turene jeg burde gå, haster det alt.

Nå har det blitt en tur til hytta i Tysvær, sammen med Bestyrerinnen, datter, svigersønn og, ikke minst barnebarn. Der var det sol og sommer og flott. Det er kjekt å være sammen med barnebarna, men det ble altså ikke noen tur på grunn av en liten strekk.

Søndag og mandag virket det som om jeg ville ha skaden en god stund. Tirsdag var alt så meget bedre. Jeg så lyst på utviklingen, og trodde nok at det ville bli muligheter for tur fremover.

Muligens burde jeg ta en test-tur før jeg satte kursen mot heia. Et par timer inn i heia er ikke plassen for problemer med bakfoten. Det kan lett bli en lang tur tilbake til bilen. Jeg og broderen bruker en runde på Høgjæren som «treningstur». Treningsrunden byr på god sti, noen bakker og er på omtrent 7 kilometer. Noe vi gjør unna på omtrent en og en halv time.

Jeg tok kontakt med broderen på onsdag og han var klar for en kjapp tur. Vi ble fort enige om å ta til Holmavatn for å gå den vanlige runden. Den er egentlig for kort og kjapp til å være med i bloggen, men om vi tar med en liten avstikker på en kilometer eller så, så vil turen kunne tas mer – med et nødskrik.

Det var en helt vanlig sommerdag- 13 grader, litt skyer, og litt sol. Svarte skyer ute i havet kunne – muligens gi regn, men holdt seg vekk. Det positive var lite vind.

Broderen var ikke sikker på om det kunne bli en tur i korte bukser og lett bluse. Jeg var ikke i tvil – over 12 grader og uten regn, det betyr skikkelig sommer, med kortbukse..

Vi hadde likevel på vindfleecen da vi startet. Det er jo omtrent alltid litt kaldt før vi får opp «dampen». Ikke langt oppe i første bakken hev vi av jakken og gikk i bare kortarmet bluse. Det var sommer på Høgjæren.

Ikke mange andre var på tur denne dagen. Selv med flott vær og skolefri hadde vi det meste for oss selv. Tidligere i coronaen var det nesten «trengsel» i stien. Det er helt greit å få «herligheten» for seg selv.

Hva med «skaden»? Det viste seg å være helt greit å gå tur. Som vanlig hadde vi avtalt å ta det med ro. Og som vanlig ble det en tur i normalt hurtig tempo. En helt grei treningsrunde, med test av skadet fot.

Både broderen og jeg var godt fornøyd med dagens utflukt. Det var en kjekk runde.