En virkelig flott tur i heia

En opplevelse av de sjeldne. 

Etter en kort dugnad på Sandsa,ble det heldigvis tid til en kjapp og grei tur inn til Blåfjellenden denne uka også. Jeg satset ikke på å gå frem og tilbake på dagen. Denne gangen ville det bli en vanlig tur. Inn på fredag og retur til Hunnedalen på lørdag.

Denne gangen kan jeg si – heldigvis. Lørdagsmorgen på Blåfjellenden ble en opplevelse, selv om det dette året har vært mange flotte morgener på hytta. Det henger muligens sammen med at jeg tar ut de dagene da YR stiller opp med bra, eller til nød, brukbart vær. Selv om vi ikke har hatt perioder med sammenhengende gode sommerdager, har vært så langt, gitt skikkelig greie forhold og mange fine opplevelser.

Innover på fredag, var jeg i tvil om jeg burde ha på sommertøy eller varmere utstyr. Det ble til at jeg gikk i kort bukse, men med den vanlige vindfleecen over ullblusen. Det var en kald trekk, og selv om den kom fra sør, og jeg hadde den i ryggen, var det behov for varmt tøy over kantene.

Sola holdt seg for det meste gjemt bak skyene. På tross av Yr, som meldte sol og sommer. Siden det var tørt og flott, var været ikke dårlig, men heller ikke så bra som jeg hadde sett for meg.

Noen hadde gått fra hytta med ytterdøra åpen. Det var ikke mye mer enn 10 grader inne da jeg lukket døra bak meg. Jeg var litt usikker på om jeg skulle fyre opp i ovnen eller sette på tevann. Det ble til at jeg fyrte opp for så å gå ned til elva for å fylle vannbøtta.

Det tok tid før varmen kom. Døra til hemsen sto oppe, og varmen stiger opp. Det kom seg fort da jeg fikk lukket den døra også. Først rundt klokka 8 kom det andre til hytta. Jeg ble alene på annekset, og fikk den for meg selv.

Til en forandring bestemte jeg meg for å bli på hytta til ut på ettermiddagen. Morgenen var fantastisk. Blikk stille, blå himmel og flotte forhold. En morgen virkelig å ta med seg.

Siden været på kvelden ikke innbød til å sitte ute, ble det tid til det på morgenen. Sola skinte og det ble varmt. I sola var det sommer.

Det kom folk. Tre karer fra Langavatn som ville til Flørli søndag. Det kom også folk på dagstur. For mange er det en passe dagstur frem og tilbake til Hunnedalen.

Nå har jeg gått stien mellom Hunnedalen og Blåfjellenden svært mange ganger opp gjennom årene. Turen tilbake til Hunnedalen denne gangen må være en av de flotteste.

Passe temperatur, tørt, og stille. Sol og noen skyer, men nesten uten vind. Det var speilblank overflate på de småvannene som lå i le av fjellene.

Det var ikke mye som forstyrret roen, bare noen småfugler, og en og annen på tur. Jeg følte jeg hadde heia for meg selv, stoppet opp flere ganger bare for å få med det hele. For denne gang var turen virkelig en opplevelse. En tilbaketur fra Blåfjellenden som jeg håper å få med meg flere ganger fremover.

Nede ved bilen var det tid for en liten oppsummering. Selv om jeg hadde tatt det med ro, stoppet opp flere ganger, snakket med folk, og ikke tenkt på fart, så gikk turen unna på to timer og 15 minutter. Det var jeg godt fornøyd med, men mer fornøyd med opplevelsen.