Matisrudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten i grått vær.

Flott og grått.

Det er langt å kjøre til Hunnedalen, enten til Høgaleitet eller Lortabu. En eller to ganger i uka er greit. De andre dagene bør det være mulig å finne en tur ikke fullt så langt vekk, for eksempel fra Gramstad. Der er det flere turer på mellom 2 og 3 timer.

Nå blir det inne i mellom også korte turer hjemmefra. Sele til Hellestø og retur er den vanligste. Det er en tur på «bare» 7 kilometer, men paddeflatt. Det tar omtrent 1 og en halv time, eller litt kortere. En passe treningstur

Broderen er ikke helt med på langturer. Han foretrekker turer på helst ikke mer en 3 timer. De vanlige heieturene blir lett over tre timer og lett både 4 timer og over. Gramstad er derfor et godt valg.

Vi har funnet en «ny» vei mot Matisrudlå, Inn Bjørndalsfjellet og opp til skaret under toppen på vei mot Bjørndalsfjellet. Tar vi med Fjogstadnuten, blir turen på omtrent 8 kilometer og tar oss to og en halv time. Utenom sti, innover Bjørndalsmyra tar en del tid. Der går det sakte.

Dette var nettopp turen jeg inviterte broderen med på denne dagen. Været var ikke helt bra. Tunge skyer hang over oss, og ute i havet kunne jeg tydelig se at det regnet. Det skulle heldigvis ikke blåse noe spesielt. Vi håpet regnet ville holde seg ute i havet, men siden vinden var fra vest, var muligheten for regn så avgjort til stede.

Oppover stien mot Bjørndalsfjellet og Bjørndalsmyra var det forholdsvis tørt. Mindre bløtt enn hva vi hadde regnet med. Myra vær våt, og vi måtte gå litt utenom stie for å komme fram. Stien var heller ikke helt enkel å finne. Den var overgrodd av gress og temmelig utydelig. I tillegg skjulte gresset stien under, så jeg var usikker på om det var tørt eller vått under.

Det var tydelig at noen hadde plukket blåbær ved myra, men et stykke oppe i bakken var det fortsatt en god del bær igjen. I tillegg dukket det opp noe rødt. Flotte tyttebær. Ikke mange, men nok til en halvliter for den som ønsker det.

Over Matisrudlå, ut mot havet, var det sinte og svarte skyer. Det så avgjort ut som om det ville komme nedbør. Over toppene mot Bjørndalsfjellet fikk vi også vind bakfra. Det ble helst en kjapp tur mot toppen. Vi ventet regn og ville helst et stykke nedover før vi måtte ta på jakke.

Det ble en kjapp tur opp til toppen av Bjørndalsfjellet og det gikk heller ikke spesielt sakte nedover bakkene mot veien. Vi sto ganske snart på asfalten, og broderen var ikke i tvil om at vi også skulle over Fjogstadnuten. Det ville bli en for kort tur med bare Matisrudlå og Bjørndalsfjellet.

Over den lille heia mellom veien og Kvitemyr kom endelig regnet. Et lett dryss, som vi til å begynne med bare overså. Det var liksom ikke nok til å ta på jakken. Litt opphold, litt regn og så skikkelig regn. Da kom jakken på. Det ble opphold igjen før vi nådde myra.

Med våt jakke og litt sleipe forhold ble vi enige om å stå over Dalsnuten denne dagen. Det var folk på vei både opp og ned, og vi kunne se folk på toppen. Det ble ikke den ekstraturen på litt over en halv time denne dagen.

På vei mot bilen, kom sola fram og det ble varmt. En fin tur i grått vær, og vi brukte nok så nøyaktig to og en halv time.