En vanlig høst-tur til Blåfjellenden.

En høstkveld med stille klar luft.

Det begynner å bli sent på året. Jeg regner med at det bare er snakk om omtrent en måned til vinteren kommer i heia og at det bare blir 4-5 turer til Blåfjellenden fremover.

Denne uka var det vanskelig å finne to dager med bra turvær. Lørdag til søndag så ut til å vare det beste valget, men selv da mente YR det ville komme noe nedbør. Heldigvis ombestemte YR seg etter hvert, og lørdag/søndag så ut til å bli bra turdager.

Det er mulig å sjekke hvor mange som har bestilt plass på hytta, og denne gangen var det ingen sengeplasser ledige natt til søndag. Nå har jeg eget rom og egen seng, så det er alltid plass til meg, heldigvis.

Denne gangen var alt bestilt. Ingen ledige senger. Det betyr ca 20 stykker tilsammen på anneks og hovedhytta. Ikke spesielt mange med tanke på at det ofte er 50 gjester eller mer de gode dagene.

Det kunne for en gangs skyld være kjekt med litt selskap på hytta. Det har blitt noen besøk uten andre på annekset. Nå er det alltid litt spennende hvem jeg treffer på. En ting er sikkert, mange forskjellige mennesker besøker ubetjente turisthytter, og nesten alle er kjekke å bli kjent med.

Jeg var langt fra sikker på hva som var rett bekledning denne dagen. Det var ikke sommer, men heller ikke vinter. Jeg hadde for sikkerhets skyld med vinter-utrustning. Skikkelig hue og vanntette hansker. De ble det ikke bruk for.

Det ble til at jeg startet i vindfleec, men den kom av bare et lite stykke oppe i bakken. Selv om det ble litt kaldt over de høyeste plassene, så gikk jeg hele turen i ullblusen. Kortbukseværet manglet.

Inne på heia gikk jeg på en stor gjeng. 10 fedre med 20 unger som alle skulle til Blåfjellenden. De hadde pause i Ølbakken. Jeg lovet å ha kaffen klar når de kom til hytta.

Fra vinduet på annekset kunne jeg se sauefolkene drive en liten «dott» med sauer mot Blåfjellenden. Arbeidet for de folkene er ikke over enda. Det blir nok noen dager til i heia, for å finne de siste sauene. Dette året har de vært heldige med været. Ikke frost og lite regn, og tørt i marka. Flotte forhold for sanking av sauer.

Denne sommeren har jeg også hatt mange virkelig flotte morgener på Blåfjellenden. Sol varme og nesten ikke vind. Det har bare vært å sette seg ned å nyte stunden.

Det var kvelden som ble magisk på denne turen. Vinden jeg hadde hatt imot meg innover heia stilnet. Lufta ble klar som glass. Sola gikk ned bak Steinheia, mens fjellene innover mot Stutaheia fortsatt var opplyst av et gyldent lys. Stunden varet ikke lenge, men det var en opplevelse mens det sto på.

På kvelden var det 6 grader, men temperaturen steg ut over natten og tidlig på morgenen var det 10 grader. Vinden, som jeg hadde hatt mot meg på vei innover, hadde snudd og kom fra sør- øst. Midt i mot for hjemturen.

Det skyet til ut over morgenen, men det fortsatt litt sol da jeg startet. I sør var det sorte tunge skyer. Det blir normalt ikke mye nedbør om vinden kommer fra den retningen, og denne gang stemte det. Skyene løste seg liksom opp og det ble aldri noe nedbør av det.

Likevel var det en kaldere tur tilbake. På tross av at temperaturen nok var høyere en dagen før. Vinden sørget for at det kjentes kaldt ut.

Gjengen som hadde overnattet på hytta, skulle samme vei som meg, og jeg passerte alle etter hvert. Det er kjekt med folk i heia.