Resasteinen, Fjogstadnuten og Dalsnuten med Bestyrerinnen.

En lengre tur enn planlagt.

Det var ikke meningen at søndagsturen skulle bli en «skikkelig» tur. Bestyrerinnen mente vi kunne ta en vanlig runde fra Gramstad. Det betyr en tur innom to tre topper . Alt unnagjort på under et par timer. Det ble ikke helt slik.

Været avgjør ofte hvor vi tar ut på tur. Bestyrerinnen velger mange ganger bare å gå en kjapp runde om det regner og blåser. For egen del er jeg ikke så glad i dårlig vær lenger, velger derfor å bli med på disse kjappe rundene.

Denne søndagen var værmeldingen ikke helt på topp. Vi er liksom blitt vant med godvær. Sol og varme og lite vind har vært vanlig.

Siden YR mente det ville være overskyet, men oppholdsvær ble det til at vi valgte Gramstad som utgangspunkt for turen denne dagen. Det vi fikk var regn på bilruta på veien innover mot Sandnes. Ikke helt etter planen. Bestyrerinnen mente likevel at siden vi alt var på vei, så kunne vi jo ta en ut. En kort tur kunne jo ikke skade selv om vi kunne bli våte.

Vi skulle egentlig bare ta mot Resasteien og Skjørestadfjellet og tilbake til Gramstad via «Skaret» og Fjogstad. Nå ligger Fjogstadnuten lagelig til, så jeg lurte på om det ikke ville være mulig å få med den også. Det ville i så fall gi en runde på omtrent 8 kilometer og et par timer på beina.

Vi startet i regn, men ikke mange hundre meter mot Revholstjørnet, ble det opphold. Vi fikk en tørr tur videre. Det var litt sleip i stien mot Resasteinen, men det tørket fort opp. På berget ble det kjapt tørt, og bakken opp mot Resasteinen, som går på berg og er litt bratt, gikk uten problemer.

Det var en del folk ute og gikk. Vi traff jenta fra de forrige gangene, og vekslet noen ord mens hun for forbi. Det ble bare en kjapp stopp ved Resasteienen før vi fortsatte opp til Skjørestadfjellet og videre nedover mot Fjogstadskaret.

Sandnes kommune hadde begynt på en turvei nedover mot Fjogstadvannet, og jeg viste at de alt hadde laget vei fra Fjogstad og ned til vannet. Vi tok den nye veien , eller helst omvei, og kom opp til bilveien etter en drøy bakke opp fra vannet.

Det ble til at vi også tok «omveien» mot Fjogstadnuten og Revholstjørn. Med disse ekstraveien ville det bli en grei søndagstur, og noen høydemeter totalt.

Den lille «heia» mot Revholstjørn gikk fort. Da vi kom ned til Kvitemyr, spurte jeg nærmest for moro skyld, om vi ikke skulle ta opp til Dalsnuten også.

Det ville i så fall bety omtrent 1 1/2 kilometer, men 150 høydemeter. Et greit tillegg til en grei dagstur. Helt på slutten av dagen.

Bestyrerinnen mente det ville være en flott avslutning på en søndagstur, og satte kursen mot toppen. Det er noen bakker – og trapper opp til Dalsnuten. Vi kom til topps uten spesielle problemer. Vi var ikke alene på toppen. Mange hadde tatt turen fra Gramstad til Dalsnuten denne søndagen.

Både bestyrerinnen og jeg var litt stive og støle da vi nådde bilen. Den korte søndagsturen vi hadde sett for oss hadde blitt en skikkelig tur på omtrent 12 kilometer med en god del høydemeter. Likevel var vi godt fornøyd.