Fjelltur med verktøy i sekken.

To gamle gubber på tur.

Det er ungdommen som må til når ting skal ordnes i heia. Denne gangen, som noen ganger før, var Egil villig til å bli med til Blåfjellenden for å forsøke å få skikk på lyset i annekset.

Egil er 77 og gjør fortsatt en jobb for turistforeningen omtrent hver uke. Ikke alltid med en fjelltur før han trekker i arbeidstøyet, men til Blåfjellenden er det ikke mulig å komme til uten å gå – på sommeren.

Vi hadde forsøkt å fikse lyset i annekset mange ganger, og håpet at denne gang ville det komme på plass. Det gikk ikke helt slik.

Vi planla selvsagt turen etter å ha sjekket YR nøye, flere ganger. YR mente det ville være skyer, men oppholdsvær og greie turforhold. Helt til om morgenen da jeg pakket sekken. Da var det snakk om både regn og vind. Litt sure forhold, men heldigvis ville vi få været bakfra på vei innover heia.

På vei oppover, fikk vi regn på ruta, og kledde oss for dårlig vær da vi startet. Oppe i bakken ble det mindre regn, og eter bare en kort stund ble det opphold, og gode greier. Vinden tok fortsatt bakfra, men det var ikke noe problem.

Ved Tangane gikk vi på folk som kom ned fra heia. Sauefolka fra stølen på Blåfjellenden. To kjekke damer som bar tungt nedover. De hadde funnet 25 liter tyttebær rett utenfor stølen. Selv om det var 25 liter, så veier det en del, men rørte tyttebær er godt til mat. Det gjør nok børa lett å bære.

Vi fikk en fin tur innover i heia. Det var ikke to ungdommer som vandret mot Blåfjellenden den dagen. Egil fylte nettopp 77, og jeg er ikke mange åren yngre. Vi hadde begge ganske tunge sekker. Egil med verktøy og utstyr og i min sekk var det mat for begge.

Det er kjekt med selskap i heia. Vi hadde mye å snakke om og turen gikk fort. Egil satte i gang og jobbet med sitt, og jeg fikk sving på kaffekjelen.

Vi var ikke alene. På hovedhytta var det to kjekke jenter. De samlet på DNT hytter, og nå var turen kommet til Blåfjellenden. De ville til Sandvatn dagen etter.

Vi var kommet for å jobbe. Det var noe galt med lyset, og det kunne se ut som et panel ikke var i orden. Det hadde vi selvsagt ikke med. Vi forsøkte også å få i gang aggregatet, uten å lykkes. Der var et en O-ring som manglet. Det ble liksom ikke noe resultat av jobbingen denne gangen.

Vi tok avgårde mot Hunnedalen litt sent på dagen. Da hadde vinden løyet, og det var tørt etter regnet på natten. Igjen fikk vi en flott tur over heia. Denne gangen var det høst. Temperaturen var ikke spesielt høy, men opp bakken ble det likevel varmt.

Jeg gikk i ullblusen hele turen. Det ble en liten smak av sommer da vi fikk litt sol. En kjekk og flott tur til Blåfjellenden for Egil og meg.