Ny tur for broderen og ny stav for meg.

Resasteinen, Skørestadfjellet og "Skaret". 

Det blir mange turer på de samme stiene. Med 5-6 turer i uka kan det ikke bli spesielt mange nye områder for tur. Noen gamle turer er også «utslitt» og som jeg ikke har lyst å gå. Andre turer er etterhvert blitt litt bratte, ikke slik at terrenget har endret seg, men at jeg ikke lenger er like oppsatt på klatring i bratte bakker – med stup til venstre.

Likevel har det blitt noen nye turer. Jeg bruker å gå inn Bjørndalsmyra for å nå Mattisrudlå, for så å gå om Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten – med Dalsnuten som siste post, om alt stemmer. Tidligere gikk jeg om Paradisskaret og Rindå for å nå Mattisrudlå.

Ved en tilfeldighet, oppdaget jeg også at det er mulig å gå en rundtur fra Gramstad til Resasteinen og Skjørestadfjellet og tilbake gjennom Fjogstadskaret. Den siste tiden har det blitt noen runder her.

Den turen er nok så enkel. Med start fra Gramstad er det en kilometer med vei fram til Revholstjørn og fra der til bakken under Resasteinen er det god sti. Det er bare en plass hvor det er litt «kronglete» å komme fram, og det er tre meter.

Fra Resasteienen er det noen meter opp til Skjørestadfjellet og over på andre siden er det et par-tre hundre meter. Fra Toppen av bakken nedover mot Skjørestad er det flott opparbeidet sti og skogsbilvei omtrent til den gamle garden «Skardet». Fra garden er det vei, med asfalt fra Fjogstad.

Nå tar vi som regel over Fjogstadnuten på hjemvei. Bare for å gjøre turen litt lengre. Totalt blir det omtrent 8 kilometer og vi bruker 2 1/2 time. En helt grei og kjekk tur, på god sti – med unntak av den nok så bratte bakken opp mot Resasteinen.

Bestyrerinnen og jeg gikk denne turen for bare noen dager side. Da fant jeg en einerbusk med emne for en flott stav. Slike emner er sjeldne, og jeg så for meg at andre også ønsket ny stav.

Her var det bare å pakke sekken – med en sag, og komme seg avgårde. Broderen ville også være med på turen. Selv om det var bra vær, var det ikke mange andre som skulle på tur denne dagen.

Så snart vi la Gramstadtjørnet bak oss, var vi omtrent alene. Vi traff en jente på rundturen til vi igjen var kommet opp mot Fjogstadnuten. Samme jente som jeg hadde truffet før. Det er med andre ord ikke mange som går her.

Det ble en stopp ved einerbusken, og sagen kom fram av sekken. Etter en stund var stav-emnet klar, og vi kunne fortsette, med den nye staven stikkende opp av sekken.

I det helt grei turværet vi hadde, fikk broderen og jeg en flott tur. Det ble litt snakk om andre ruter mot Gramstad fra «Skaret», men vi fulgte veien til der stien tar av mot Fjogstadnuten.

Et stykke opp i bakken hang den nye staven seg fast i et tre, og forsvant opp av sekken – uten at jeg registrerte det. Broderen som gikk bak fikk omtrent staven i ansiktet, og det var bare flaks at han så at det var min nye og flotte stav som hang i treet.

På slutten var det sommertemperatur, og vi kunne ha gått i kort bukse. Sommeren er ikke helt over. En flott tur i godt selskap.