Til Sandvatn med høstfarger i heia.

Også kjentfolk på tur.

To besøk på Sandvatn i løpet av 2021 er ikke nok. Tidligere år har det blitt mange flere. Selv om det var en lett tur frem og tilbake på dagen, har årene gått og lette turet er blitt litt mer strevsomme.

Det er heller ikke til å legge skjul på at det blir mindre og mindre morsomt med turer i kaldt og vått vær. Slike turer passer best for ungdom, For oss litt opp i årene så blir det mer turer i godt vær.

Sommeren har vært fantastisk bra – til nå. Mange dager med kortbuksevær og skikkelig sommer med sol og blå himmel. For turfolket har søle og vann ikke vært noe problem i det hele tatt.

Værmeldingen for heia inn mot Sandvatn, var ikke helt sommerlig. Snarere tvert i mot. Det var plutselig snakk om temperaturer ned mot 6 grader og vind opp mot stiv bris.

Var det en dag for tur i heia og på opp mot 1000 meter over havet? De neste dagene så ikke ut til å bli veldig mye bedre, og det kan fort bli vinter på alvor.

Jeg pakket sekken med litt mer utstyr og klær enn det som har vært nødvendig de siste månedene. Jeg fant fram litt vinterutstyr som vanter og skikkelig lokk. Det ville jo ikke være første gang jeg var i heia med lav temperatur og få varmegrader.

På parkeringsplassen ved Lortabu var det mange biler, få folk, vind og kaldt. Jeg fikk bruk for vinterutstyret til et stykke opp i Lysebrekka. Det er er lett å bli varm i den bakken.

Det er ikke mye farger igjen i heia. Det meste er brunt og brunrødt. I tillegg er det lite liv, omtrent ikke småfugler, og selv om det nok er ryper i høyden så er det ikke mange nede i dalene.

Jeg tok igjen en kar rett før hytta. Vi tok følge det siste stykket. Han var rypejeger, og hadde vært oppe i høyden. Han hadde både sett og skutt fugl. Rett før Sandvatn-hytta er det et lite skar hvor stien går ned en kant for å så å gå opp litt etter. På kanten var det to ryper, bare noen meter fra oss. Jegeren gikk mot fuglene, men de gikk bare rolig noen meter lengre nedover.

Det ville selvsagt være mulig å skyte minst en av fuglene, men jegeren mente det ville være mer slakt en jakt, og bare skremte fuglene vekk. De fikk være i fred.

Inne på hytta var det en gjeng som gjorde seg klar til å gå mot Mohidler, i tillegg kom det et par fra Blåfjellenden. Denne gangen hadde jeg selskap.

Det er litt kaldt å ta på våte klær for å gå ut i vinden. Jeg syntes likevel ikke det var like mye «vinter» som da jeg startet. Temperaturen hadde nok steget noen grader.

Det gikk greit på turen mot bilen. Etter en god hvil, og noe mat på hytta, var jeg i fin form. Det gikk lett og bakkene opp var ikke spesielt tunge. Ett stykke etter at jeg hadde startet på tilbakeveien, traff jeg gamle kjente. Rolf med følge var på vei mot hytta for å overnatte.

Nå var det noen år siden vi hadde snakket sammen, og det gikk nok noen minutter – i vinden. Folkene Rolf hadde med ble kalde, og vi måtte kutte snakket. Det er alltid kjekt å treffe fjellfolk.

Jeg traff også andre denne litt kalde og vindfulle dagen. Noen ville til hytta for å overnatte, mens andre bare var på dagstur, som meg.

For meg var det en kjekk og flott tur i vær og vind, med høstfarger i heia.