Tur nummer ti Champanjedalen, Våres Plass og Karpedammen.

Da var oppholdet i Puerto Rico over.

Vi har hatt 14 bra dager i Puerto Rico. Det har blitt tur nesten hver dag, som planlagt. Som oftest i flott vær, men alltid i godt turvær. Vi har hatt litt regn, men ikke mer enn at bare hårtustene ble våte. Sola har skint på oss nesten hver dag om ikke hele dagen. Det har vært varmere enn god sommertemperatur, men ikke for varmt. To flotte uker med mange virkelig flotte turer.

Oppholdet byr også på mange flotte måltider i godt selskap. Vi holder oss for det meste i «nyedalen» og har så langt ikke blir skuffet over maten vi har fått servert. Vi bruker litt tid på måltidet. Det blir liksom høydepunktet på kvelden. Vi diskuterer også neste tur burde gå, og finner som regel ganske kjapt ut av det.

Siste tur (selv om Edvin også tok en tur på fredagen) bestemte vi skulle gå Champanjedalen og til «Våres plass». Muligens, eller antakelig nok så sikkert, ville vi også legge turen om Karpedammen.

Vi starter normalt fra «Natural Park» klokka ti, og denne dagen var vi fire som stillet på startstreken. Som vanlig med turleder Edvin i spiss, godt fulgt av ass. Turleder Anne Margrete. Bestyrerinnen sørger for at alle kommer med.

Denne dagen kom det forslag om å gå den lange bakken opp mot platået over Natural Park, og det var ikke vanskelig å bli enige om å forsøke en ny vei mot Norskeplassen denne gangen. Bakken opp mot masten er ikke så bratt som rett opp, men en god del lengre. Likevel blir det omtrent samme avstand til Norskeplassen. Vi brukte omtrent like lang tid som om vi hadde gått rett opp.

Fra Norskeplassen, som denne dagen var godt besøkt, gikk vi mot Miljøløypa, men svingte inn mot venstre rett får toppen. Det går en vei ned mot en bygning ned til høyre igjen, og i bunn av denne veien begynner stien mot Champanjedalen.

Første bakken hadde fått en sikk-sakk sti, som var ny for oss. Den var ikke så bratt som rett opp og det tok omtrent like lang tid å gå «rundt» som rett opp. På toppen svinger stien til høyre, og her er stien ikke spesielt godt merket over et lite berg. Ned bakken på andre siden, og hele veien ned til Champanjedalen, er det bratt. Det er i tillegg en del løs grus, og for min del tok det tid å komme ned.

Bakken opp mot brinken som leder til «Våres plass» er også bratt, med enkelte «løse» partier. Vi kom opp i god stil, mens andre klarer å jogge opp, - og ned. Noe som ser helt umulig ut.

Vi var ikke alene på «Våres plass», en hel gjeng andre kom samtidig. De var på sin første tur til «Våres plass» og ville videre til Karpedammen, som oss. Vi tok avgårde oppover og fant greit veien ned mot dammen. Der fikk fiskene Gjende kjeks, noe som så ut til å falle i god smak. Det ble liv og røre der kjeksen traff vannet, og enkelte av fisken var skikkelig store.

Fra Karpedammen ble det veien til bake til Norskeplassen. Vi var ikke alene som gikk tur denne dagen, og det var helst folksomt på veien da vi nærmet oss palmelunden.

Vi valgte å ta «Dalen» tilbake til hotellet. Vi hadde en dag igjen, men fredag ble en våt dag, og for min del ble det ikke tur, så «dalen» ble det siste strekket vi gikk i denne omgang. Nå trenger det ikke å bli siste gang vi går denne ruta, vi kikker alt på muligheten for en tur i februar 2022.

Det er i hvert fall slutt for denne gang, og det har vært 10 skikkelig flotte og kjekke turer.