Blåfjell, Bjødnali og Engjavatnet.

Det er alltid kjekt å være på tur.

Med temperatur ned mot null og vind opp mot storm – av og til, blir værmeldingen viktig. Flere ganger på kvelden og på morgen blir det oppslag på YR for å forsøke å finne en tur som ikke har vindkast opp mot storm eller frost på morgenen.

Selv om YR har vært raus med nedbørvarsel og ekstremvarsel for vind, var det onsdag noen timer midt på dagen med muligheter for tur.

Nesten over alt var det snakk om stormkast 19-20 m/sek. Noe som ikke er morsomt, men det går å bevege seg. Skulle det blåse storm (Stabil vind på over 20-8 m/sek) blir det vanskelig å bevege seg utendørs.

Det var snakk om sol. Da er det bare å komme seg ut. Det har vært få soldager så langt i 2022, disse dagene må utnyttes.

Med vind, er det best å holde seg i skog. De fleste skogsområdene på Jæren er planteskog. Temmelig kjedelige og helt uten skikkelige bakker. Om mulig prøver jeg å finne en kombinasjon av skog og fjell.

De er to områder som byr på bakker og le. Først og fremst er det runden rundt Lifjellet. Der var jeg for ikke så lenge siden, og så er det Sælandsskogen med Bjødnali. Om jeg legger på runden rundt Engjavatnet, så blir det en rundtur på omtrent en mil. Og det er noen bakker, både opp mot Blåfjell, og opp fra Engjavatnet.

Jeg så virkelig fram til en tur fra Sælandsskogen, opp til Blåfjell, videre til Bjødnali og så rundt Engjavatnet. I solskinn, og selv om det ville blåse, så var det kjekt å kunne komme på en tur i fjell og skog.

Det var andre om ville på tur. Jeg traff folk på vei opp mot toppen, og det var folk nede ved Bjødnali. Så var det slutt på «selskap». Rundt Engjavatnet var det ikke et eneste menneske. Når manglet også høylandsfeet som pleier å holde til ved «Skogen». Forrige gang jeg gikk her, så jeg heler ikke noe til dyra. Ku-lorten på veien og ved «Skogen» var ikke ny. Det kunne se ut som om dyra var tatt ned fir vinteren.

Det var sol – en stund. YR mente det ikke ville komme nedbør. Det stemte ikke helt. Det var nå ikke regn, men det kom noen hagelbyger. Det er bedre med hagel, enn regn.

De siste turene har gått i skjortearmene. Nå mente YR det skulle blåse, så jeg tok på vindfleecen. Gore-tex jakken var med i sekken – sånn for sikkerhets skyld.

Også på denne turen kom jakken opp av sekken. Litt som på forrige tur. Jeg beholdt vindfleecen litt på trass. Det ble kaldt i vinden.

Vinden var ikke noe problem på toppen av Blåfjell. Rundt Engjavatnet kunne jeg se at det gikk hvitt ute på vannet, men jeg kjente ikke vinden i det hele tatt.

Over toppen på bakken mot Sjelset fikk jeg vinden rett i mot, og YR fikk rett i at vindkastene kunne komme opp i 19-20 m/sek. Det gikk sakte mellom kastene.

Det ble en skikkelig flott tur. Selv med både vind og hagl, så var mesteparten av turen flott og var virkelig en tur å få med seg. Det var faktisk slik at jeg syntes turen godt kunne ha vært lengre.