Hagel og sol rundt Lifjell.

Fjerde turen i bare skjortearmene i vinter.

YR er raus med nedbørvarsler for tiden. De meldte regn og atter regn. Sånn blir det jo aldri. Det kommer opphold inne i mellom, og til og med sol. I hvert fall bak skyene.

Det er ikke spesielt kjekt å gå tur i regn. Enda mindre morsomt blir det om det blåser i tillegg. Ekstra ille blir det om temperaturen kommer ned mot null, eller bare noen grader over.

Likevel hender det at været og værmeldingen samarbeider, og lover noenlunde bra vær. Slik var det på fredag. Det skulle være opphold, lite vind – ikke mer en frisk bris. Det var så avgjort ikke snakk om sommertemperatur, men den skulle holde seg et lite stykke over frysepunktet. Frosten skulle til og med holde seg vekke om natten. Det lå til rette for en grei tur.

Jeg har den siste tiden tatt turen rundt Lifjellet noen ganger. Den gamle gode vinterturen, som etter hvert er blitt noe mer tøff og tyngre enn før. Nå har det alltid vært slik at en spesiell tur føles lettere og enklere etter at jeg har gått den noen ganger. Lifjellturen virker som regel greiere på slutten av vinteren enn før vinteren.

Det var uansett med en viss skepsis jeg startet. Ville turen være grei eller ville vær og forhold gjøre den tung og vanskelig. Jeg pakket sekken og tok ut mot Sandnes.

På Dale var det lite bil og mye folk, antakelig skoleklasser på tur. Jeg ble helt alene med en gang jeg la bak meg stien mot Søsterhytta. Den nye dagsturhytta i Sandnes.

Alt fra starten ble det klart at det ville bli en våt tur. Selv om YR mente det ikke ville komme nedbør var det vått. Myrene var søkkbløte, og bekkene gikk store, Det var mye vann og sorpe i stien.

Vi har kommet oss velberget til februar. I hagen står snøklokkene og nikker. Krokusen venter fortsatt på bedre vær. Rundt Einerneset er det også grønt. Her er det den vintergrønne kristtornen som gir farge. Litt til min overraskelse fant jeg en annen busk med grønne blader. Antakelig en rododendron, men det får jeg sjekke en senere gang. Det viser i hvert fall at det er håp om vår og varme.

Det har blitt noen turer i skjortearmene den siste tiden. Jeg startet nok så optimistisk uten jekke på denne turen også. Det gikk selvsagt helt greit med vinden bakfra over de åpne strekkene, og inne i skogen kjennes jo ikke vinden.

På vei oppover bakken mot toppen, fikk jeg hagel i hodet. Nå ble det ikke vått, hagel preller av og gjorde meg ikke våt. Selvsagt fikk jeg det verste været over toppen hvor det ikke er noe som tar av for vær og vind. Fortatt var det bare hagel, men nå slo den på lua, og det kjentes når hagel traff ørene.

Sola holdt nå hjemmeleken inne i skyene, men egentlig var det ganske bra vær, selv om det kom noen flere haglbyger. Litt på trass beholdt jeg jakken i sekken.

Nede ved Dalevatn var det folk, litt lengre nede i traff jeg Kjell, og stoppet for å ta en prat. Det ble litt snakk om turer og nye stier i området rundt oss.

Appen på telefonen mener turen er over 12 kilometer, men jeg tror appen ikke er spesielt nøyaktig, og mener turen «bare» er ca 10 kilometer. Litt tunge kilometer, og jeg brukte denne gang nesten tre timer. Likevel en flott tur i greit turvær.