En og en halv mil, nesten alt på sandstrand.

To gamle gubber på tur.

Lavtrykkene står i kø i Nordsjøen. YR har regn og regn og mer regn på menyen. For andre bare noen kilometer lengre inne i landet og noen meter høyere over havflaten, kommer nedbøren som snø. For oss i sjøkanten kommer det som regn.

Likevel fortsetter det å dukke opp dager med bra vær. På tross av at YR varsler nedbør og vind to-tre dager tidligere. Værmelding må være vanskelige greier.

En slik inneklemt dag ville det være på fredag mente YR. De var snakk om sol og omtrent ikke vind. Som vanlig med blå himmel, ville det bli kaldere.

Det siste stemte bra. Hjemme var det hvitt ute i hagen, og selv om det var varmegrader, så gjør ikke 2-3 grader det spesielt varmt. Det måtte bli en tur i sjøkanten denne dagen også.

Jeg tok kontakt med broderen, og han mente det ville passe bra med en litt lengre tur. Han ble litt skeptisk da jeg nevnte at planen var å gå fra Hellestø til Fuglingane på Borestranden for å snu å gå tilbake.

Vi har gått forbi og fortsatt til Orre noen ganger. Da regnet vi Fuglingane som halvveis. Det bestyr en tur på 15 kilometer. Nå er stranden flat som et stuegulv, og det går normalt ganske fort. Broderen ville bli med, men han så for seg å snu tidligere om det ble for tungt.

Det var ikke bare broderen og jeg som ville på tur denne dagen. Det var mye bil på Hellestø, og ute på stranden kunne vi se folk hele veien mot Sele.

Dennedagen var stranden hard og grei å gå på. Vi kunne holde god fart sørover, og kom ganske fort til Sele havn. Etter havna er det et stykke med rullestein, men det er egentlig den eneste «hindring» på denne turen – om sanden ikke er løs.

Sola sto rett i mot og det var omtrent ikke vind. Det ble varmt. At folk ville på tur en slik flott dag, var lett å forstå. En liten stund kunne vi faktisk ha hevet av vindfleecen og vandret i bare ullblusen. Det minnet om vår.

Rett over hengebrua over Figgen, gikk vi på kjentfolk. To damer, på tur i finværet. De går nok ikke så langt som oss, men er fortsatt på tur når det passer. Vi fikk en kjekk stopp.

Ute på Borestranden kunne vi se flere folk. En gjeng jenter på vår alder, kom i mot oss. Bestyrerinnen, Ingrid og Gro var også på tur denne flotte dagen. De hadde parkert ved Borestranden og hadde vært sør et stykke før de nå var nesten helt nord.

Det var flere kjentfolk på tur denne dagen. Litt etter vi hadde ønsket jente god tur videre, møtte vi Gunnar og Kari. De var på omtrent samme tur som jentene, men et stykke bak.

Det ble stopp for te og kjeks ved Fuglingane. Det er ikke så ofte vi tar en stopp, men denne dagen passet det god med en liten pause i det flotte været. Sola sto rett i mot, og det ble en pause uten at det ble kaldt.

Nå forsvant sola inne i mellom på vår vei tilbake til Hellestø. Det hindret oss ikke i å holde farten oppe og kilometerne gikk geit unna.

Det krever litt «øvelse» å gå på hardt underlag over litt lengre tid. Selv med mye trening blir beina stive og tunge etter hvert.

Vi kom likevel tilbake til bilen i god form, og vi var begge godt fornøyd med turen. Det skulle jo bare mangle med sol og nesten uten vind.