Dale - Lifjell rundturen.

Snø på toppen med sol og varme i lia nedover.

Hjemme var det bar bakke, ikke grønt, mer grått og brunt, men uten en snøflekk. Yr mente det ville være opphold, og lite vind. Jeg sjekket ikke temperaturen, den lå vel på rundt 5 grader mente jeg.

Denne dagen var jeg ikke i tvil om hvor jeg skulle gå. Lifjellet ligger der, og det er en grei tur rundt. Selv om det ikke helt går like fort som før, så går det ikke mer enn tre timer – håper jeg.

Det har blitt et par runder fra Dale i 2022. I gamle dager, for bare fire-fem år siden, gikk jeg rundt Lifjellet omtrent en gang i uka. Noen ganger gjerne både lørdag og søndag. Da var turen en kjapp tur, som gikk greit selv om forholdene var dårlige, med snø og is i stien.

Jeg så litt fram til å gå denne turen. Den er så pass «krevende», med mye småklyving og til og med en liten rappellering, at jeg synes turen er kjekk.

Gjennom Ganddal på vei mot Dale, ble jeg mer skeptisk til prosjektet. Det var snø på markene og rester av brøytekanter langs veien. Da ville det også være snø på toppen av Lifjell. Var dette plassen for tur denne dagen?

På Dale var det ikke mange andre, selv om det var noen biler. Jeg kunne se spor utover langs fjorden, men det kunne være at «folkene» skulle til «Søsterhytta», den nye dagturhytta i Sandnes.

Med spor av vinter på veien innover mot Dale, ble jeg litt overrasket over å se grønne skudd og blader på en busk. Vi er tross alt ikke mer enn i februar, og det er fortsatt en stund til bjørka blir grønn.

Det ble en våt tur. Marka var våt, myrene søkkbløte og stien nok så oppgått. Utover mot Bjorhavn gikk det greit, siden jeg stoler på at skoene henger på vått berg.

På nordsiden traff jeg på en kar. Han kom i mot, og sa fra om at berget oppover mot toppen var glatt. Nå går jeg en umerket sti opp gjennom skogen, og der var forholdene greie. En stund.

Halvveis opp bakken begynte det å bli hvite flekker rundt meg. Det var helt hagl, og lå bare i søkkene. Lengre oppover ble det mer og mer hvitt, og en plass skle jeg – antakelig var det fortsatt is nede under snøen enkelte plasser.

Det var på nordsiden. Så snart jeg kom opp over toppen og mot sør, ble det klart at det ikke var snakk om is, selv om det fortsatt var snøflekker rundt om.

Det er en fjelltur å gå rundt Lifjellet, men det er også midt i Sandnes. Stavanger er ikke mer en et par kilometer unna, og er god synlig og hørlig fra store deler av stien.

Flyplassen er litt lengre vekk, men innflygingen kan av og til gå omtrent rundt fjellet. Det fikk jeg grundig høre på denne turen. To jagerfly på vei mot Sola kom inn fjorden. De hadde en litt ukjent profil, og jeg fikk senere vite at dette var to av de nye jagerflyene. De holdt et syndig leven.

På vei tilbake mot Dale traff jeg først en kar helt oppe mot toppen. Stor ryggsekk og kort bukse. Han var på vei rundt. Litt senere traff jeg nok en fyr, med sekk.

Tre gutter alle alene + meg. Det er ikke så ofte det er gutter alen på tur lengre. Gamle mannfolk som meg treffer jeg inne i mellom, og jenter i hopetall, men ikke gutter alene.

Nedover lia mot Dale, som ligger mot sør, kom sola gjennom. Det ble skikkelig vårlig og virkelig flott. En fin avslutning på en tur med både snø og sol.