Snø og ski i Brekko.

Tradisjoner er viktige.

Det vil muligens overraske noen at jeg – fortsatt – går skiturer. Det overrasker meg også. Rundt om i Norge er det sikkert tusenvis av menn på min alder og eldre som fortsatt bruker mange timer på ski. Antakelig synes de fleste av disse at skitur er toppen.

Det er ikke like sikkert at så mange fra min landsdel opplever ski og snø som like kjekt. Jeg kjenner flere som fortsatt bruker ski jevnlig og som deltar i Sesilåmi, og som er på min alder. Det er kjekke folk, som er aktive også utenom i skisesongen.

For egen del, er ikke skitur det første jeg velger. Ikke det andre heller, for denne saks skyld. Likevel har det blitt en slags tradisjon med noen runder i Brekko, når vær og føre tillater.

Det har antakelig vært dager med skiføre i Brekko tidligere, men jeg har konsentrert meg om å gå tur på beina og «glemt» ski og vinter.

E kikk på værmeldingen og føremeldingen fra Brekko, fortalte meg at om jeg skulle få til en skitur, så burde jeg skynde meg. Alt lørdagen kunne det bli varmere, og de få centimeterne i Brekko med snø, kunne lett forsvinne. Det kan komme mer snø og skiføre, men våren er ikke langt vekk.

Det tar litt tid å finne fram ski, staver, skisko og - ikke minst – skismøring. Med bare en eller to skiturer i året, ligger ikke utstyret helt øverst.

Skismøring er jo egentlig en vitenskap, som jeg lett kunne unngå med smørefri ski. Som jeg også har. Det er et par Fischer fjellski, som ikke helt passe i sporene rundt Foretjørn i Brekko.

Jeg har et par andre «billige» ski med egne skisko, men altså ikke smørefri. Heldigvis kan alder av og til være en fordel. Jeg har smurt noen ski opp gjennom årene, og treffer ofte sånn noenlunde.

Brekko ligger et godt stykke inn av Ålgård, og noen meter høyere. Det hender at veien er snødekket fra E39, men denne gangen var det omtrent bar vei helt opp. Bare den siste bakken var dekket med snø og slaps.

Det var ikke mange andre på ski denne dagen. Jeg var omtrent alene i løypa Det ble bare den korte løypa på meg denne gangen. Jeg så ikke syn på å stå ned de bratteste bakkene. Det var tung snø og vanskelig å få til skikkelige svinger. I sporet var det greit, med nesten tørr snø, og inne i skogen kom det ned mer fra trærne. Det var greit føre – i sporet. Der hadde jeg truffet med smøringen.

Med godt føre ble det noen runder. Siste runden gikk litt tråere, og da var det begynt å bli så pass varmt at snøen i sporet også ble bløt. Det var antakelig tid for å smøre med klister.

Heldigvis, og igjen er det erfaringen som slår til, så vet jeg at enkelte muskler blir temmelig stive dagene etter en skitur. Og spesielt den første for sesongen. Jeg hadde vett nok til å avslutte etter et par timer. Likevel var det ikke helt bra dagene etter. Årets første skitur.