Fra Orre til Reve med broderen.

En grei tur - passe lang.

Værmeldingen for onsdag var ganske god. I motsetning til alle andre dager på yr sin side. Det var regn og atter regn. Regn morgen, formiddag, etter middag og natt. Regn hele tiden i 7 dager fremover. Litt utrolig, og nok så usannsynlig.

Med god værmelding for dagen, og dårlig mange dager fremover, var det bare å pakke sekken og komme seg ut. Som vanlig var spørsmålet hvor turen skulle gå, og om noen andre ville være med.

Nå var det kommet litt hvitt i løpet av natten. Det gjorde at jeg - nok en gang – så det som best å satse på en strandtur. Det blir i hvert fall kilometer av disse turene, men lite bakker.

Jeg tenkte på Hå til Varhaug – 18 kilometer, eller Orrestranden fra elva og til Reve – omtrent 14 kilometer. Broderen var mer tilbakeholden, og syntes det fikk være nok med Orre til Reve havn frem og tilbake. En tur på 10 kilometer. En lang nok tur, mente broderen.

Vi ble ganske kjapt enige om å treffes på Orre. I hver vår bil. Selv om mange mener det er på tide å legge vekk tiltakene for Korona, tar fortsatt broderen og jeg hensyn. Det er liksom ikke nødvendig å utfordre skjebnen. Vi er tross alt i en utsatt alder...

Det var merkelig nok ikke mange andre biler på parkeringsplassen. Det var like vel andre som hadde sekk på ryggen og skulle på tur. På Orrestrande var det få folk, på det som var igjen av stranden.

Stormen hadde nok vasket ut en del sand, for sjøen gikk langt opp mot sanddynene. Sanden var løs å gå og det ble tungt. Vi trakk opp på dynene. Bort over mot Revtangen fikk vi vinden midt i mot. Selv med sol – bakfra, ble det kaldt. Det er vinter selv helt ute ved kysten denne dagen.

På nordsiden av Revtangen gikk det greit – et stykke. Omtrent halvveis var sandstranden borte og erstattet av grus og stein. I tillegg gikk sjøen nesen inn til dynene.

Jeg har aldri opplevd at så mye sand er blitt vasket vekk i en storm. Noen må påta seg ansvaret for å få sanden tilbake.....

Det ble bare en kjapp stopp ved Reve havn for litt saft. På tilbakeveien holdt vi oss innen for sanddynene. Det gikk fortere enn over grushaugene på stranden, og vi risikerte heller ikke å bli våte på beina.

Nå er det ikke like enkelt å gå på innsiden. Der er det god sti, men stien går opp og ned noen få høydemeter, og bakkene er ganske bratte. Det gir i hvert fall god trening.

Broderen mente det var nok med en mil denne dagen. Jeg kunne ha tenkt meg noen kilometer til, men valgte å avslutte sammen med broderen.

Det ble en flott tur. Sol nesten hele veien, selv om skyene trakk inn etter hvert. Det ble en tur uten nedbør eller frost. Bra nok til å være en tur midt i uka.