Blåfjellenden

En helt vanlig tur inn i heia.

Det er ikke alltid ting går slik jeg har planlagt det. Jeg hadde absolutt ikke planlagt en omgang Korona. Spesielt ikke mens jeg var på Nilsebu. Selv etter en uke var helsa ikke helt på plass, men det måtte likevel bli den vanlige turen inn til Blåfjellenden.

Yr mente at fredag og lørdag ville være bra dager for tur, og jeg fant fort ut at det ikke var mange andre dager som passet. Det kunne bli to flotte dager i fjellet, med sol og varme.

Også denne gangen ble det en tur uten andre med på laget. Nå har jeg gått denne turen noen ganger, så følge er ikke helt nødvendig, men det er ofte kjekkere å ha med andre å prate med.

Nå ville jeg ikke bli alene på hytta denne gangen. Nesten alle sengeplassen som kan bestilles var opptatt, og bare hunderommet ledig. Selv med alle sengeplassene opptatt, er det virkelig ikke fullt.

Det er mulig å bestille omtrent 27 plasser, av i alt 45 tilgjengelige madrasser og senger. Nå er alle de madrassene som ikke kan bestilles på hemsene, både på hovedhytta og på annekset. Det kan lett bli andre som ligger på samme rom, men det kan også skje om du bestiller to senger på et firemannsrom.

På vei innover gikk jeg forbi en familie på fire. Disse tok seg god tid, og kom sist av alle frem til hytta men fortsatt så tidlig at bestillingen på rommet fremdeles var i orden. Andre hadde brukt vesentlig kortere tid. Det viser at tidsangivelsen er noe «unøyaktig» og det er riktig å gå over til kilometerangivelse.

Som vanlig ble det likevel en nok så ensom tur innover. Jeg hadde både vind og sol bakfra, og fikk derfor en grei tur. Nå håpet jeg jo at vinden ville snu i løpet av natten....

Det blir ofte snakk om fisk, og hvor det er mulig å få fisk. Ved Blåfjellenden er det fisk nede i elva fra Blåstøldalen. Denne gangen var det en kar som tok turen ned til elva, og ble belønnet med to øreter. Ikke helt de største jeg har sett, men det luktet stekt fisk i hytta, og noen fikk en god smak som kveldsmat.

Turen inn hadde gått greit, men vinden som jeg hadde hatt bakfra blåste fortsatt om morgenen. Selv om det var – nesten – sommertemperatur, gjorde vinden det kaldt. En 10 m/sek vind er ikke sterk, men den gjør at turen tilbake gikk litt i motbakke nesten hele veien.

To familier med unger, tilsammen 7 ganske små barn, ingen over fem år, skulle også mot Hunnedalen. Jeg tok gjengen igjen omtrent halvveis. De hadde ikke brukt mye lengre tid en mange voksne. Nå var dette folk som hadde dratt med ungene på tur tidligere, og det viste igjen på tempoet.

Både turen innover og turen tilbake gikk ikke helt som i «gamle dager». Det var vanskelig å holde farten oppe. Jeg tror nok at noe av årsaken var korona. Det var tross alt ikke mer enn en uke siden jeg lå strekk ut med feber og en hals som ikke fungerte.

Det er håp i hengende snøre. Jeg blir vel helt kvitt koronan en eller annen gang, og det blir jo uansett flere turer innover mot Blåfjellenden.