Rundt Lifjellet.

En grei tur i varmen.

Dagen etter at jeg kom hjem fra Sandsa, var det ikke tvil om at måtte bli tur. Været var bra, med sol og skikkelig varme. Bare vinden gjorde det vanskelig å velge turmål. Det var snakk om vindkast på 18 m/sek – som tilsvarer sterk kuling.

Jeg lurte en stund på å gjenta turen fra Sælandsskogen og rundt Engjavatnet. Det er en tur som for det meste går i skog og er godt beskyttet mot vind. Det var ikke lenge siden jeg hadde vært der, så hvilke alternativer var det.

Etter å ha fundert en stund, dukket turen rundt Lifjellet opp. Det var en tur jeg ikke hadde gått – på riktig lenge. En tur som jeg gikk omtrent en gang i uka tidligere. Den turen går også for det meste i skog, og bare helt øverst er det en kort strekning over bart fjell.

Det er vel mulig å bli lei av en tur, spesielt om den gås mange ganger. Lifjellrunden var blitt en «treningrunde» og ikke en tur. En god treningsrunde, med mye opp og ned og med en god bakke mot toppen.

Runden er «bare» på litt over ni kilometer, og i dårlig vær kan det lett gå opp mot tre timer før jeg er tilbake ved bilen. Det er ikke mer enn tre kilometer i timen, noe som for meg er sakte gåing, og som forteller at runden ikke er helt «lett».

I sol og med tørre forhold burde det gå kjappere, og jeg satset på å komme rundt på under tre timer. Uansett ville jeg ikke presse på for å komme rundt på fortest mulig måte, da kan uhellene lett komme.

Fra Dale følger jeg vanligvis veien utover mot Dalsvågen. Det er også veien mot «Søsterhytta» - dagtur hytta til Sandnes kommune. Stien mot denne hytta var godt brukt.

Den T-merkede stien går oppe i lia, men jeg følger en sti lengre ned mot sjøen. Det dukket opp en huggorm på en rabbe. Jeg har aldri tidligere sett huggorm her, og det er ikke få ganger jeg har gått denne turen.

På svabergene utover mot Einerneset kunne jeg kjenne sola i nakken. Det ble varmt, og jeg svettet ganske bra. Det ble bedre i skogen på nordsiden, heldigvis. Bakken opp mot toppen gikk ganske greit.

På toppen blåste det så pass at jeg ikke kjente varmen. Vinden var ganske kraftig, antakelig omtrent så sterk som YR mente den ville bli. Jeg har likevel gått i sterkere vind, eller mer korrekt krøpet...

Nedover lia mot Øksendal, og ikke minst i lia mot Dalevatn, ble det varmt. Jeg lurte på om det ville være mulig å hive seg uti vannet, men manglende badetøy og med folk tilstede ble det ikke noe av badingen.

Jeg hadde ikke sett folk på hele runden, men ved Dalevatn var det folk. Og de haddegjort som jeg tenkte – hoppet i vannet.

Den kortarmede ulltrøya jeg hadde gått med var dyvåt. Det dryppet av den så det ble dam. Det hadde vært en varm tur. En skikkelig sommertur sent i august.