Madland i godt vær.

En flott rundtur i Madlandsheia.

Det ble en lang dag bak rattet, før jeg endelig var hjemme fra Rondane. Vi startet tidlig fra Otta, og alt da lurte jeg å¨om jeg ville klare å nå kivien før den lukket klokka 11. Bestyrerinnen planla en Hardanger-tur, jeg ville hjem. Jeg nådde kivien rett før stengetid.

Vi hadde skikkelig flott vær opp Sjoadalen, gjennom Jotunheimen, over Valdresflya, over Hardangervidda, og for min del gjennom Hardanger og hjem. Det ble en virkelig flott kjøretur, men altså ikke noe tur på beina.

Været ville være bra dagen etter, og det ville slå om til dårlig vær senere. Jeg så for meg å utnytte finværet til en liten, - eller lengre – tur. På vei hjem, hadde jeg tid til å vurdere forskjellige turer. Jeg kunne tenke meg å satse på en tur til Sandvatn eller muligens en rundtur i Madland.

Turen til Sandvatn er omtrent 16 kilometer og tar omtrent 4 timer, muligens litt mer. Rundturen i Madland er nesten 12 kilometer og tar omtrent 4 timer, muligens litt mindre.

I tid er de to turene nesten like, men turen til Sandvatn er 4 kilometer lengre. Madland-turen er vesentlig mer «tung-gått» og har en del mer høydemeter. Slikt tar tid. Jeg valgte likevel å ta rundturen denne gangen.

Denne søndagen var, som YR meldte, velsignet med et skikkelig bra vær. Sol, varme, lite vind, og forholdsvis tørt i bakken. Skikkelig bra turvær.

Det var en del biler da jeg kom til parkeringsplassen. Jeg møtte også folk som var på vei ned, etter å ha ligget i telt. Far med unger, som nok hadde fått en opplevelse med seg. I hvert fall fisk, selv om den var liten.

Stien mot Vådlandsnuten, som var mitt første mål, følger en av stiene som går mot Gjesdals dagturhytte. Den nye Fisketjønnbu er godt besøkt tror jeg. Jeg gikk forbi et følge som ville innover, det oppsto litt forvirring da det ble snakk om rundtur. Jeg mente om Vådlandsnuten, Hanklatjørna og ned Maribakken. De mente rundt Fisketjønnvannene og ned langs Fossebekken.

Det er ikke så ofte jeg tar turen til Vådlandnuten lenge. Når jeg først er i området blir det helst til at jeg går rundturen, og den er litt «tyngre» enn bare opp og ned fra toppen. Det likevel stas, hver gang, å se at skiltet jeg og broderen satte opp for noen år siden, fortsatt står.

Det var andre på toppen, men jeg møtte ikke folk nedover mot Rolighetsvannet, og først i Løedal møtte jeg andre på tur. Nå har jeg aldri sett noe rester av utløe i Løedal, men det finnes vel.

Det var en varm dag. Oppe i høyden holdt trekken temperaturen på et behagelig nivå. Nede i bunnen av Maribakken, kunne jeg godt tenke meg et bad, men fant ingen kulp. Det ble til at jeg vandret videre uten en skikkelig nedkjøling.

Fra Maribakken og ned til Parkeringsplassen er det nesen 3 kilometer. Stien går her i et flatt og oversiktlig terreng, Det er fortsatt mye stein og ikke enkelt å holde farten oppe, men i forhold til stien oppover Høylandskaret, er det siste stykket greit å gå.

Det var Rome som gjorde denne turen spesiell. Store mengder av blomsten gjorde at det lyste gult bortover myrsøkkene. En litt uvanlig opplevelse. Rome blir ofte betegnet som giftig for sau, men i følge «Store norske leksikon» kan dette være en mer enn 1000 årig misforståelse.

Denne runden i Madland hadde vært en flott tur. Selv om turen ikke er spesielt lang tar det tid å komme rundt. Jeg har vært mer trett i beina noen ganger etter den samme turen, men da som oftest i dårligere vær.

Nå gjenstår det bare å igjen ta den kortere turen direkte ned til Hanklatjørnå fra toppen av Høylandsskaret. Det får bli en annen tur.