Søndagstur til Eivinds plass.

Det blir lett en lengre tur enn en vanlige søndagsturer.

Det har blitt noen turer der gjengen ikke har gått sammen. Det har blitt jentene på en tur, og Edvin og meg på en litt lengre tur. Denne dagen ville alle være med – etter hvert.

Søndag har Norskeklubben tur fra både Patalavaka og Puerto Rico opp til Norskeplassen, og så går de samlet ned til – vekselvis - en av plassene.

Edvin og Anne Margrete har noen venner som går denne turen, og det passer bra å ta turen sammen. Derfor blir det 3-4 kilometer ekstra + turen inn til Norskeplassen før vi samles. For vår del er det bare de vanlige 3,5 kilometerne inn.

Det ble en litt senere start på turen denne dagen enn til vanlig. Norskeklubben samles på Norskeplassen noe før tolv. Bestyrerinnen og jeg var der tidligere og fikk en halv times hvil før Edvin og Anne Margrete kom.

Vi tok sikte på å gå mot Sukkertoppen, videre til Eivinds plass og så tilbake til Norskeplassen. En grei plan og det ville gjøre turen passelig lang.

Norskeplassen var full av folk, ikke bare de som ville følge Norskeklubben, men også mange andre som bare skulle på en vanlig søndagstur.

Vi tok bakkene opp mot Sukkertoppen, og kom opp i samlet tropp. Det er to valg for å nå Eivinds plass fra Sukkertoppen. Det er mulig å følge veien inn til «stidelet» mot Våres plass og Eivinds plass, eller gå direkte nedover bakken.

Vi valgte – selvsagt – å følge veien innover, som alltid, og etter en liten kilometer tok vi av veien (til venstre) og fortsatte litt tilbake og nedover.

I dette krysset er det en del som går feil. Det går også en vei «oppover» fra dette krysset. Det er ikke rette veien for å nå Eivinds plass. Noe som mange har fått erfare.

Nå er det ikke helt slutt på mulighetene for å rote seg bort heller. Eivinds plass ligger to brinker fra veien. Mange tror de er kommet fram ved den første. Det står til og med en varde litt nedenfor stien. Og det er god sti ned til denne varden – som altså ikke er Eivinds plass.

Selv om både jeg og Edvin har klart å rote det til på dette strekket, fan Edvin greit fram denne gangen. Det skulle også bare mangle...

Vi fikk Eivinds plass for oss selv, men vi kunne se andre på vei. Noen kom i mot i bakken vi skulle ta. I boka som ligger bak en stein, var det ikke mange andre som hadde skrevet seg inn siden Edvin og jeg var der.

Det ble ingen lang pause. Selv om det egentlig er varmt, så blåste det så pass at jeg i hvert fall ble kald. Fuktig bluse og vind er ikke helt grei, selv med opp mot tyve grader.

Bakkene opp mot Sukkertoppen er ganske dryge. De er ikke spesielt bratte, men de krever sitt. Jeg klarer ikke å komme opp uten å at i, og med høy puls.

Fra rett under Sukkertoppen tok vi veien nedover, og fulgte så det vanlige tråkket mot Norskeplassen. Hvor det nå var adskillig færre folk. Det ble Dalen tilbake til Natural Park. Det gjorde turen en kilometer lengre enn om vi hadde gått rett ned brattebakken.

Tilsammen ble det, for Bestyrerinnen og meg omtrent 12 kilometer, for Edvin og Anne Margrete nesen fire kilometer lengre En grei søndagstur..

Hjermand plass - en grei langtur.

En tur i et litt annet terreng en rundt Norskeplassen.

Meldingen for denne dagen var den aller beste, men da jeg kikket ut vinduet, var det mørke skyer – og kaldt- Bare 15-16 grader...

Det måtte jo likevel bli tur, Denne dagen ville det bare bli turleder Edvin – og meg. Jentene ville ta mot byen og se litt i butikker. Det ble en litt lang tur i går. 17 kilometer er tross alt en ganske lang tur, og noen av oss ville ta det litt rolig denne dagen.

Edvin og jeg planla en omtrent like lang tur som gårsdagens. I tillegg ville nesten hele turen gå i terreng med en god del både oppoverbakker, men og så nedover. Vi ville jo ende ut samme plass som vi startet.

Planen var å gå til Norskeplassen, videre till Sukkertoppen og inn mot Våres plass. Vi ville korte av litt å ta oppover veien mot Karpedammen, men ikke ta nedenom der, men fortsette mot «Dusjen».

Rett før Dusjen går det en sti ned mot elveløpet og mot Hjermands plass. Fra plassen ville vi fortsette nedover – tilbake – til et nytt elveløp og videre langs dette og så ta stien til Eivinds plass.

Vi startet på normaltid klokka ti, og tok opp den bratte bakken fra Natural Park. Det er en litt brutal start på dagen, og puls og pust får kjørt seg. Oppe og på vei mot Norskeplassen holdt vi også høyt tempo, og brukte ikke stort mer enn 30 minutter inn til Norskeplassen.

Som vanlig ble det også en tur oppom Sukkertoppen før vi fortsatte – fortsatt i bra tempo – innover mot Våres plass og videre forbi Karpedammen og opp til Dusjen. Det er normalt med en pause ved Dusjen, men denne gangen fant vi bare stien på andre siden av veien som går mot Hjermands plass.

Jeg har lurt litt på hvor denne stien kommer fra og hvor den egentlig skal gå til. Det er jo opplagt at den kommer nedenfra dalen (det står et skilt å viser vei til El Pennilio) Jeg har bare aldri tidligere koblet stien mot Hjermands plass til stien som kommer opp fra dalen nedenfor.

Etter Hjermands plass fortsetter stien nedover, og over en liten brink og kommer ned til Eivinds plass. Fra det kan det vel tenkes at den har fortsatt mot havet.

Som gammel ferdselsvei, er den merket med «kantsteiner» og på utsatte steder bygget opp. Den er nesten hele tiden enkel å følge, og stort sett enkel å gå. Bare et par plasser er det noen bratte skrenter.

Mot Hjermand plass går stien i et flott terreng. Den slynger seg langs dalsiden og over noen kanter. Den går også over noen elveleier, hvor det denne gang lå noen små vannpytter.

Det har tydelig vært noe nedbør dette året. Ikke bare var det vann i bekkeleiet, men busker og planter var grønne og vi fant lavendel med blomster.

Rett før Hjermands plass, er det stopp for å ta bildet av tigeren som ligger og passer på en dør. Den ser litt mer pjusket ut for hvert år.

Fra Hjermands plass går det skikkelig greit, slakt nedover og med godt underlag. Her er det enkelte steder rene motorvei. Alle gode ting tar slutt, og den gode stien ender ut med en ganske bratt nedstigning til gjelet under.

Denne gangen fant vår turleder stien videre over den tørre elva og opp i dalsiden. Her har noen brukt tid på vedlikehold, og stien er grei å følge – bortsett fra en liten steinur.

Oppe på kanten er det «beine veien» nedover mot Eivinds plass. Hvor vi tok en kjapp pause. Fra der og ned ble det den vanlige veien til Norskeplassen og videre den bratte bakken ned mot Natural Park.

Dagen tur hadde vært svært flott. Vi hadde skyer og litt sol, noe vind og litt under 20 grader. Det er nesten perfekte forhold for en fin tur. Alt i alt mener jeg turen er 17 kilometer, og vi brukte denne gang noe over fire timer. En godt gjennomført tur.

Fra Norskeplassen til Arguineguin over Glassberget.

En flott tur på litt mindre brukte stier.

Det er en litt spesiell følelse å se ut vinduet om morgenen å se til horisonten uten snev av ca lima, knallblå himmel, og omtrent ikke vind. Når det i tillegg er 16-17 grader, blir det nærmest perfekt.

Yr hadde vært raus med varsler om regn for fredagen, men på morgenen var alt regn som blåst bort. Det var fortsatt snakk om skyer og litt vind – ut på dagen, men morgenen den var perfekt.

Med dårlig varsel var gjengen opptatt av en kjapp og grei tur. Vi ville helst være nede før nedbøren. Nå ble værmeldingen og været bedre enn meldt, men det viste vi ikke dagen før...

Planen var å gå til Norskeplassen, videre mot Glassberget, ned til Arguineguin og til Norskeklubben for rekesmørbrød. Videre var planen å eventuelt ta buss eller drosje om været ble dårlig, eller gå tilbake på strandpromenaden.

På morgenen viste værmeldingen null regn, men vi valgte likevel å følge planen, selv om det skulle komme skyer og litt vind. Denne dagen var alle på plass ved start fra Natural Park.

Vi valgte å gå inn Dalen mot Norskeplassen. I starten virket det som om det umulig kunne bli dårligere vær. Det var en helt perfekt morgen, men bare etter en liten stund dukket det opp lette og lyse skyer.

På Norskeplassen var vi omtrent alene, men det rant inn med folk den stunden vi var der. Vi hadde ikke lagt noen detaljert plan, men fant ut at vi ville gå stien ovenfor Lavendel stien, og havnet derfor på veien mot «Kamelryggen» og ikke veien mot Korset – som var den egentlige planen.

Derfor ble det igjen en flott tur på stien mellom Lavendeldalen og Korset. Oppe på veien fulgte vi denne til den jordstykket med gjerde rundt. Her starter stien mot Glassberget til venstre (på vei nedover). Stien hang litt i kanten omtrent som på Miljø stien, bare mye lengre.

Rett før nedstigningen mot Arguineguin gikk stien over et berg med glass – Glassberget. Nedstigningen var for meg, ganske bratt, og tok tid. For Edvin Anne Margrete, var dette bare en helt grei sti.

Stykket gjennom Arguineguin, tar tid, og det er nok godt over en kilometer inn til Norskeklubben. Det var fullt ute, men vi fant et ledig bord inne, og fikk bestilt rekesmørbrød og karbonadesmørbrød. Ingen av gjengen klagde på smaken.

Vi var langt fra hotellet. Bokstavelig talt. Det gjensto fire-fem kilometer langs stranden og opp Balitobakken før vi igjen kunne sette oss ned.

Selv med god fart på godt underlag, tok det oss en time før Balitobakken. Den er jo egentlig ingen stor utfordring, men den er så pass grei at den innbyr til å teste formen. Formen er på plass, men den kunne selvsagt være bedre.

Denne dagen var det (litt enkelt) en time til Norskeplassen, to timer til Arguineguin, og en time pause, og til slutt en time tilbake til Natural park.

Vi hadde litt skyer, litt vind, bra temperatur, og nok en ganske perfekt tur, Tilsammen ble det omtrent 17 kilometer på beina denne dagen, noe som gjør turen til en «langtur».

Korset og Lavendelstien til Norskeplassen og Dalen ned.

Hele gjengen på tur denne gangen.

Denne dagen sto alle fire på startstreken ved inngangen til Natural Park. Med både turleder Edvin, nest-turleder Anne Margrete og Bestyrerinnen på laget, hadde vi de beste forutsetningene for en flott tur.

Planleggingmøtet på kvelden, hadde gitt som resultat, at vi skulle gå Balitobakken ned og så bakken opp mot Korset. Det var jo tilfeldigvis nøyaktig samme start som Edvin og jeg hadde gått på vår tur den dagen, men videre ville vi ta Lavendelstien mot Norskeplassen. Etter det ble planene litt uklare. Vi fikk se, og litt regn ville jo skremme oss ned ganske kjapt.

Vi har den siste tiden klart å starte klokka halv ti i stedet for ti, og på den måten kommet kjappere i gang. Slik ble det denne dagen også.

Nedover Balito bakken går fortere enn opp, og det ble en start i bra tempo. Vi sto ganske kjapt ved muren – og tauet, som nok er et lite «hinder» for å komme opp mot Korset. Den siste bakken opp til toppen er bratt, men med god trening fra dagen før, gikk det denne gangen fort oppover.

Som vanlig ble det en stopp ved Korset. Det er liksom plassen for å ta et bilde – eller flere. Og jeg ble pent bedt om å flytte meg slik at også andre kunne få tatt bilde.

Det er et stykke langs ryggen opp til der stien mot Lavendelstien tar av. En ganske bratt bakke tar også litt krefter. For egen del ble jeg «sur» i beina i den bakken denne gangen.

Det er ikke alltid like lett å finne stien mot Lavendelstien fra veien som går mellom Korset og «Farmen». Fra Korset er det et stykke etter en (den eneste) bratt bakke og den er merket med en varde.

Denne stien slynger seg nedover, og stien er av og til ganske smal. Det kan i tillegg være bratt på nedsiden. For folk med høydeskrekk, kan den virke litt ubehagelig, men det er helt greit å komme fram.

Etter et lite intervall på vei som svinger seg opp til en annen vei så fortsetter Lavendelstien på andre siden av veien. På samme måte som tidligere slynger veien seg opp mot Norskeplassen, men helt til slutt går det bratt opp.

Nå så vi ingen lavendelblomster denne gangen heller, vi fant blomster da vi gikk ned fra «Mannen med staven», men ikke her. Det er muligens på tide å finne et annet navn på stien?

Det ble en kjapp pause på Norskeplassen, også denne gangen delte vi plassen med en hel del andre. Som vanlig ble det en diskusjon om hvordan vi skulle komme oss ned til Natural Park.

Bestyrerinnen mente vi burde gå Dalen, Selv om Edvin og jeg har gått denne veien ned både dagen før og dagen før det igjen, ble det til at vi tok stien til venstre ut av Norskeplassen. Og for å komme til Dalen, er det bare å fortsette å holde til venstre.

Bestyrerinnen mente vi hadde gått 12,5 kilometer. Jeg mener turen er noe kortere, men uansett så hadde vi brukt tre timer da vi igjen sto utenfor Natural park.

Også denne turen hadde vært en flott opplevelse. Vi så heller ingen ting til regnet som ble meldt. Det skulle komme i tolvtiden, men alt vi fikk over oss var noen mørke skyer. Med god temperatur ble det på tross av en stiv bris, en sommertur – uten regn.

Korset, Sukkertoppen, Karpedammen og tilbake til hotellet.

Det ble ikke en langtur, men en flott erstatning.

Planen var å ta til Tauro og gå til Ivars plass, Cortadores og ned til Norskeplassen og videre til Natural Park. Det ble endring i planene da Edvin, som turleder, sjekket værmeldingen. Det var meldt regn ut på dagen, og vi la kjapt om planen til en runde fra hotellet.

Da vi snakket om turen fra Tauro, ble det ganske kjapt klart at dette var en tur som Bestyrerinnen syntes ville bli for lang. Det dreier seg om 20 kilometer eller mer. Vi ville derfor bare bli to – Edvin som turleder – og meg for å fylle ut følget.

Regn og langtur er ingen god kombinasjon hverken her på Grand Canaria eller hjemme, men nå skulle regnet ikke komme før i 12 tiden. Det ville bli mulig med en kort og grei tur på formiddagen.

Starten skulle gå
klokka halv ti, og det ville gi to og en halv time til tur – uten regn. Vi kunne jo gå så vi hadde mulighet for å korte inn – eller forlenge turen alt etter været.Jeg kom med forslag om å gå ned Balitobakken og ta opp til korset, for så å gå mot Norskeplassen. 

Vi hadde da muligheten til å ta turen opp til Sukkertoppen og videre. Vi kom ikke inn til Karpedammen forrige gang vi var innover, og Karpedammen ligger nå der. Et stykke inn av Sukkertoppen.

Halv ti tok vi avgårde nedover bakken mot Balito og bort til rundkjøringen. Det var hengt opp et tau i den lille bratte kanten, og vi kom greit opp og videre mot Korset. Jeg har alltid syntes bakken opp til Korset er bratt, men den er adskillig enklere å gå opp en ned. Jeg kom greit opp denne gangen., for Edvin byr ikke bakken på problemer i det hele tatt.

Vi var ikke alene ved Korset. Andre var også på tur denne dagen. Innover og oppover bakkene mot «Farmen» var det en del folk. Vi tok veien helt opp til Miljøstien, og fra der var det bare et kort stykke til Sukkertoppen.

Vi hadde brukt en og en halv time på dette strekket, og klokka var ikke mer enn elleve. Det var noen mørke skyer i nord, men det ville ta tid før de kunne lage problemer. Vi valgte å fortsette innover veien mot Karpedammen.

Etter en halv time sto vi ved dammen, og Edvin tok fram en mandarin. Det tok hele tre minutter – en lang pause. Vi gikk kjapt videre mot «Våres plass» og etter en ny halvtime hadde vi lagt «Våres plass» bak oss og vi sto igjen på Sukkertoppen.

Etter en kilometer, og hundre høydemeter lenge ned, var vi på Norskeplassen. Her fra er det jo mulig å ned til Natural Park på forskjellige stier. Vi valgte også denne gangen å gå Dalen.

Det er en litt finere tur, og så er den en kilometer lengre enn stien rett mot hotellet. Selv om vi nå hadde vært på beina omtrent tre timer, så ble det en kjapp tur mot Nyedalen og Hotellet. Vi var begge i god nok form til fortsatt å holde et greit tempo.

Vi var nede nok så nøyaktig etter tre og en halv time, og etter min mening hadde vi da tilbakelagt 17 kilometer. I tillegg hadde det også blitt noen høydemeter. En bra tur, men ikke helt en god nok erstatning til turen for Tauro til Natural Park.

Fra "Mannen med staven" til Veneguera og videre til Mogan.

Turen var ekstra flott denne gangen.

Det var ikke mye diskusjon rundt forslaget til å gå turen fra «Mannen med staven» til Veneguera og videre til Mogan. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Turen fra «mannen med staven» til Mogan, er etter hvert blitt en tradisjon. Det er så avgjort ikke den lengste eller tyngste turen, men muligens den kjekkeste.

En grunn til at jeg synes turen er skikkelig kjekk, er lengden. Den er ikke stort mer enn 8 kilometer lang. Nå gjør to lange nedoverbakker og en lang oppoverbakke sitt til at turen likevel tar på beina, og gjør det ganske greit å sitte ned ved buss-stoppet i Mogan.

Beslutningen om å gå fra «Mannen med staven» til Veneguera og videre til Mogan, etter en lunch i landsbyen, ble tatt av fire, men vi ble seks på tur. Den vanlige kjerne, med turleder Edvin, nest-turleder Anne Margrete, Bestyrerinnen - og meg var påmeldt, men i tillegg fikk vi følge av Jan Harald og Torill. Et par som Bestyrerinnen kjenner, og som flere ganger har bodd på Natural Park samtidig med oss.

6 stykker på tur betydde full drosje fra Natural Park og opp forbi Veneguera og nesten til Tasarte. Prisen for transport opp var 38 euro, men buss fra Mogan tilbake til Puerto Rico kom på omtrent halvparten.

Litt flaks kommer godt med. Edvin, som den samvittighetsfulle turleder han er, sjekket muligheten for stor drosje kvelden før, og fikk beskjed om at slikt måtte bestilles i god tid. Vi fikk drosje klokka halv elleve.

Turen opp til «Mannen med staven», tok omtrent 45 minutter, og med vel en time eller muligens halvannen time, ville vi være i Veneguera omtrent rundt lunch.

Vi har jo gått denne turen noen ganger de siste årene. Det har alltid vært en flott tur, men denne gangen var det ekstra kjekt å vandre nedover bakkene mot Veneguera. Det tok lengre tid enn normalt.

Hele veien nedover ble det små stopp for å se på blomster. Jentene forsøkte å finne navn og art, men mange av blomstene, som vi så for første gang, var totalt ukjente.

Vi har alltid syntes at naturen rundt Veneguera har vært flott. Det er mye mer planter og palme enn i terrenget rund Puerto Rico, og enkelte steder minner det om oase, mer enn fjellterreng.

Denne gangen var det første del av turen som var flott, terrenget rundt Veneguera, var «bare» som vanlig. Nedover mot landsbyen minnet det enkelte plasser mer om hage, med blomstrende tuer og busker med forskjellige blomster. Det ble en flott tur.

Vi gjorde lunchen i Veneguera ganske fort unna, og startet på veien mot Mogan. Selv om vi hadde startet sent, mente Edvin at vi enkelt kunne nå tre-bussen fra Mogan. Om vi hoppet over kaffen.

Det gikk greit å komme opp til passet over Mogan, selv om de av oss som ikke hadde gått turen før, slet litt i bakken opp. Den er grei å gå, men lengre enn hva det ser ut som.

Nedover er det også greit å gå. Den gamle «Caminoen» er vedlikeholdt, og det er laget trapper og rensket opp slik at «alle» har mulighet til å komme både opp og ned denne. Vi hadde i hvert fall ingen problemer, og måtte bare vente på bussen i ti minutter. Med bare noen minutter å vente i Porto de Mogan, var vi tilbake i Puerto Rico i god tid til «Happy Hour».

En grei tur til Våres plass og Eivinds plass.

Vi var 4 ved start, men bare 2 ved mål.

Dagen etter at vi hadde gått Miljøløypa og langs sjøen fra Arguineguin og opp bakken fra Balto, var det snakk om en kjapp og grei tur. Bare innover fra Norskeplassen og til Våres plass. Muligens kunne kunne vi ta en sving innom Karpedammen?

Planene var klare, og vi avtale å møtes litt tidligere enn vanlig, og av alle ting kom vi avgårde en halv time tidligere enn normalt. Halv ti møttes alle fire utenfor Natural Park – klar for tur.

Fortsatt består gjengen denne gangen bare av turleder Edvin, nestleder Anne Margrete, Bestyrerinnen, - og meg. Vi savner litt resten av gjengen.

På bussen inn fra Flyplassen fikk vi skikkelig regn, nedover mot Arguineguin, hadde vi mørke skyer bak oss, og det var snakk om skyer også for mandagen. Morgenen var skikkelig fin. Blå himmel, og selv om det hadde vært litt kaldt om natten, var det 18 grader da vi startet.

Vi valgte å ta opp den bratte bakken fra Natural Park, Det gir 3,4 kilometer inn til Norskeplassen, og går normalt unna på 45 minutter. Vi satte oss ned på en våt benk på Norskeplassen etter 44 minutter. Et greit tempo innover.

Det var en skikkelig flott morgen, vi hadde sol i ansiktet, nesten ikke vind og sommertemperatur. Det kan nesten ikke bli bedre – i februar.

Første post på programmet var Sukkertoppen» etter Norskeplassen. 100 meter høyere og en kilometer lengre inn i terrenget. sa Bestyrerinnen takk for seg. Hun mente det ville bli en for stri tørn å ta en like lang tur som dagen før og syntes det fikk greie seg med 9 kilometer denne dagen.

Hun snudde og tok turen tilbake til Norskeplassen og videre ned den bratte bakken til Natural Park. Bakken var ikke helt grei denne dagen, med masse løs grus og småstein. Det gikk litt forsiktig ned.

Det er omtrent like langt mellom Norskeplassen og Våres plass som mellom Natural Park og Norskeplassen. Det blir fort nesten 15 kilometer frem og tilbake....

På vei innover sa Anne Magrete at hun så for seg å gå tilbake samme vei som vi hadde kommet opp. Inne på Våres plass ble vi enige om vi alle skulle ta tilbake mot Sukkertoppen.

Ved veien og stidelet mellom Våres plass og Eivinds plass, ble turleder Edvin og jeg raskt enige om at det ville være kjekt med en tur bortom Eivinds plass. Det er ikke så veldig langt fra veien og bort, vi regnet med det ville bli en kilometer «ekstra».

Vi sa takk for følget til Anne Margrete, også hun tok også mot Norskeplassen og Natural Park alene. Våre jenter har ikke noe problem med å gå alene. De finner i hvert fall greit fram.

Edvin og jeg gikk innover mot Eivinds plass. Vi har begge klart det kunststykket å gå feil nettopp her. Ikke samtidig, men omtrent på samme plass. Det var ingen fare for å gå feil denne dagen. Det hender at jeg for min del tar lærdom av feil. Av og til....

Vi var alene på Eivinds plass, og kunne se stien og ikke minst bakken opp mot Sukkertoppen. En ganske drøy bakke. Den er ikke spesielt bratt, men den har en jevn tung stigning, som i hvert fall gjør at jeg får opp pust og puls.

Fra Norskeplassen er det flere valg for å komme tilbake til Natural Park. Jentene valgte å gå den korte, men bratte veien, og fant at bakken ikke var lett å komme ned.

Vi valgte å ta stien mot «Dalen» og følge denne ned til hotellet. Den veien er antakelig 1 kilometer lengre og tar derfor 15-20 minutter lengre.

Selv om det bare skulle bli en kapp og grei tur denne dagen, ble det omtrent 17 kilometer på nesten 3 og en halv time. En kjekk og grei tur.