En lang strandtur - to mil fra Bore.

Flatt og fint, og enkelt å gå.

Etter to uker på Gran Canaria og 12 turer, som alle var mer eller mindre lange, er det en brå overgang å komme hjem til minusgrader. Selv om sola er på plass blir det ikke helt samme sommerstemningen.

Finvær og kulde, er likevel turvær, så jeg måtte finne en eller annen plass å gå. Med ganske mange turer på over tre timer og over 15 kilometer, burde jeg være i bra form.

Jeg kan kjenne at kroppen har fått kjørt seg og at det ikke er like kjekt å ta ut på en ny langtur. Etter et par «hviledager», fredag uten tur og lørdag som reisedag, så kunne jeg ikke tenke meg å sitte inne.

Søndag ble det ikke skikkelig tur på søndag. Det ble noen kilometer, men mye på vei og det var uten bakker. Det passet for så vidt ganske greit, så fikk jeg nok en dag å komme meg på.

Mandag meldte yr om overskyet vær, nesten ikke vind og muligheter for lett snø. Med kulde om natten og så vidt over null på dagen, var det vinter.

Det er litt underlig å hive på vinterutrustning. Lang under og ekstra lag under vindfleecen. To lag vanter og vinterlokk. I «syden» var det kort treningsbukse, og det var alt...

Varm drikke, både saft og te, ble også pakket ned i sekken. Nå hadde jeg ikke hatt skikkelig sekk på ryggen de siste ukene, men jeg regnet med at det å gå med sekk ikke er «fersk-vare».

Jeg kunne selvsagt ha valgt å ta opp i høyden, til Gramstad eller Sælandsskogen, men syntes det ville være greit å te. ste formen på en langtur – uten bakker. Det måtte bli en strandtur.

Den nærmeste stranden er Borestranden, og fra parkeringsplassen der er det mulig å gå sørover omtrent så langt du orker. Jeg så for meg å gå til Friluftshuset på Orre. Det vil si omtrent ti kilometer hver vei.

Det var sol på Bore, og som meldt, lite vind. Det var fortsatt kaldt, men antakelig ikke kuldegrader, og jeg ble fort varm. Litt nedover mot Fuglingene, måtte jeg stoppe og hive av mellomlags-fleecen. Denne gangen hadde Yr tatt litt feil – heldigvis.

Det skulle bli mer «feil» fra YR sin side. Sørover hadde jeg trekken i ryggen – og sola i ansiktet. Hjemover trodde jeg det ville bli motvind og kald. Vinden snudde da jeg var nesten nede ved Friluftshuset, og jeg fikk medvind.

Denne gangen holdt jeg meg på innsiden av stranden, og en del av turen gikk i selve sanddynene. Det betyr en del opp og ned ganske bratte små kneiker. Likevel er det helst paddeflatt, og lett å gå Dette er ikke en tur som utfordrer kondisjonen, men en grei lavtempo-tur.

Terrenget og naturen innenfor sandstrendene er ikke ensformig som ute på stranden. Det er marehalm og oppe på sanddynene, og noe av turen gå over beitemarker og langs jorder. Etter min mening er dette en flott tur.

Det ble en kjapp pause ved friluftshuset før jeg tok fatt på veien nordover. Som stor sett ble en gjentakelse. Denne gang gikk jeg deler av tilbaketuren på stranden. Sandstranden var nesten borte et langt stykke og erstattet av grus og stein.

Det pleier å bli litt tungt etter en stund. Denne dagen gikk det helt greit, selv om jeg kunne kjenne at jeg hadde vært på beina etter noen timer. Antakelig hadde treningoppholdet gjort godt.

Tre og en halv time på omtrent to mil ble dagens tur. Det er mye lengre enn det jeg vanligvis går på den tiden. Det sier noe om hvor lite bakker det er langs stranden.