Fra Gramstad til Resasteinen med broderen.

En flott tur, litt utenfor merket sti.

Broderen driver fortsatt på å trene seg opp til sommeren. Det har blitt noen treningsopphold denne vinteren og våren, og formen er ikke helt hva han ønsker den skal være.

Nå har broderen alltid fått opp kondisjonen fortere enn det jeg klarer. Bare i løpet av noen uker har han tidligere tatt igjen meg, som trener flere ganger i uka og adskillig flere timer en det broderen er villig til å ofte.

Det har ikke gått fullt så greit denne våren, men han har nå begynt på noen bakker, og denne dagen var han innstilt på å gå til Bjørndalsfjellet. Det betyr en god bakke opp til toppen, og sammen med en tur over Fjogstadnuten blir det en treningstur på opp mot to timer. Ikke så mange kilometerne, men en grei tur.

På vei innover mot Gramstad nevnte jeg muligheten for å gå Fjogstadnuten og så over myra til Resasteinen og over Skjørestadfjellet og ned på andre siden. Det vill i så fall gi litt mindre stigning i forhold til Bjørndalsfjellet, men det er fortsatt noen bakker igjen om vi tar veien over myra tilbake til Revholstjørn. Turen blir i hvert fall noe lengre.

Broderen mente jeg fikk bestemme denne dagen. Han synes bakken opp til Resasteinen er bratt og litt vanskelig å komme opp – for oss med et snev av høydeskrekk. Likevel var han med på å ta «min» rute i stedet over Bjørndalsfjellet.

Vi kom oss greit over Fjogstadnuten etter en enkel start opp veien fra parkeringsplassen. Denne gangen fant jeg også «snarveien» over Løemyr mot Sørdalsbakken.

Broderen så ikke fram til å ta fatt på den bratte bakken opp mot Resasteinen, men med en liten stopp underveis, kom vi opp i god stil. Broderen mente pulsen hadde vært høy, og da ikke bare på grunn av klatringen.

Fra Resasteinen gikk vi opp til flyvraket. Broderen hadde vært der før, men vi gikk likevel bort for å lese det som sto på informasjonstavla.

Både stien ned mot Skjørestad og «Skaret» er mer brukt enn da vi gikk her for bare et par år siden. Nå er det tydelig tråkk og ikke lenger bruk for de «nødlingene» jeg la opp. Spesielt nede ved veien inn mot Skaret er det nå lett å se hvor stien tar av.

Det ble ingen pause ved «Skaret», vi fortsatte direkte mot Løemyr og stidelet der. Det er skikkelig fuktig i myra der stien går, og «noen» er i ferd med å legge ut ganglemmer. Det vil bli lettere å gå her når de kommer på plass.

Som vanlig tok jeg av den merkede stien og gikk direkte mot stien mellom Resasteinen og Revholstjørn. Det stykket er ikke mer enn 300 meter, men nesten helt uten sti.

Denne dagen var det ikke snakk om å ta mot toppen av Dalsnuten. Broderen mente det hadde vært nok bakketrening, og vi satte kursen mot bilen og parkeringsplass ved Gramstad.

Det ble en tur på omtrent 8 kilometer, og vi brukte rundt to timer. En helt grei tur, som broderen var god fornøyd med.