Sammen med broderen på en litt lengre rundtur på Høgjæren enn vanlig.

Vind og godt vær - og få andre.

Broderen ville på tur denne dagen. Som vanlig var det snakk om en tur på Høgjæren. Jeg gikk ut fra at det ville bli en tur fra Holmavatn og runden mot Steinkjerringå og til Synesvarden. En tur på omtrent 7 kilometer, og som går unna på omtrent en og en halv time, - og som vanligvis ikke blir med i loggen.

En helt vanlig tur midt i uka. En treningstur, selv om vi vanligvis tar med sekk og går med fjellsko. Det er så pass bakker at pulsen kommer opp, og turen er så pass lang at det kjennes i beina.

På vei oppover, kom broderen med den litt overraskende opplysningen, at han mente vi skulle til parkeringsplassen ved Tovdalsveien. Det ville i så fall bli minst en tur på omtrent to timer, om vi tok kjappeste vei mot Steinkjerringå og tilbake.

Det var ingen andre på parkeringsplassen, men en lei vind gjorde det kaldt. Egentlig var det ganske bra vær, men vinden kom litt overraskende.

Det er fortsatt for tidlig for dyr på beite oppe i høyden. Det er antakelig for lite å spise for dyra, og det kan være for kaldt. Uten dyr på beite, er det mulig å gå en traktorvei et stykke opp over mot Synesvarden. Det gjør turen – muligens – litt kortere, og noen høydemeter mindre å gå. Som om det burde være noe å vurdere på en treningstur.

Det som slo oss på turen over Synesvarden og nedover mot Steinkjerringå, var mangel på folk. Jeg har truffet andre på tur i snøstorm (omtrent), tykk tåke og i skikkelig regnvær, men denne dagen med relativt bra vær, men med ganske sterk vind, var det ingen andre.

Nesten nede ved Steinkjerringå, kom broderen med forslag om å gå tilbake om Holmavatn. Det ville gjøre turen to tre kilometer lengre, og og godt over en mil. Det var liksom ikke det jeg hadde sett for meg da vi startet, men det var virkelig bra at broderen mente det var greit med en så pass lang tur.

Nå måtte han ta en liten pause halvveis mot Holmavatn, og det er ikke kjekt å se at han sliter, men jeg håper det kommer seg raskt. Vi planla i hvert fall turer til Blåfjellenden til sommeren. Nå seer det ikke ut til å bli en tidlig sesongstart, men i begynnelsen av juni bør det være mulig å gå innover heia.

Vi så en kar foran oss på veien mot Holmavatn, og det var flere oppover mot Synesvarden. Det var likevel langt fra trengsel i stien.

Denne dagen var vært så pass bra at flere burde være på tur. Vi hadde sen god del sol, og vinden ga seg ganske bra etter hvert. Det ble en flott tur for broderen og meg. Litt trening ble det også. Selv om det ikke er spesielt mange lange bakker på denne turen, er det noen lange ganske slake bakker som får opp pulsen.

Da vi sto på parkeringsplassen, oppsummerte broderen det til å ha vært en skikkelig god gjennomkjøring.