Fra Gramstad til Resasteinen sammen med Bestyrerinnen

Som vanlig en flott søndagstur.

Som vanlig ville Bestyrerinnen på søndagstur. Hun var likevel litt lite begeistret for at jeg ikke ville være med på en strandtur. En kort og kjapp tur, og uten bakker.

For en liten stund siden var jeg og broderen på en tur fra Gramstad, som tok oss omtrent et par timer – med noen bakker både opp og ned. Det ble mitt forslag til søndagstur, og Bestyrerinnen glemte strandturen og heiv seg på turen fra Gramstad.

Turen broderen og jeg tok, gikk fra parkeringsplassen og opp veien mot Fjogstadnuten, forbi nuten og videre mot stidelet til Resasteien. Fra der ble det en tur oppom Skjørestadfjellet og flyvraket før vi tok stien nedover mot «Skaret» og stien tilbake til Kvitemyr.

Fra kvitemyr tok vi utenom sti ned til den T-merkede stien mellom Revholstjørn og Resasteinen. Det betydde neste 300 meter gjennom kratt og over myrer, som den dagen var tørre og greie å gå over. Siste stykket ble det ned til veien langs Revholstjørn og tilbake til bilen.

Bestyrerinnen har vært med på turer på samme stier, men da helst med start fra Fjogstad og med siste delen langs den nye veien fra «Skaret» til Fjogstad. Det er en litt kortere tur, og det var muligens den turen hun så for sg.

Vi startet fra Gramstad og tok opp veien – og bakken mot stien til Fjogstadnuten. Bakken oppover mot toppen hav i gått noen ganger, og det gikk ganske greit å komme seg opp på heia og videre innover.

Jeg forsøkte å finne en sti som går ned Svarthålsleite og ned til Løemyr, men kom etter en stund ut på den vanlige stien over myra. Stien oppover bakken mot Sørdalsleite og videre mot Resasteinen er grei å gå, selv om det er noen ganske bratte partier.

Bestyrerinnen har mindre problemer med bratte og utsatte partier enn meg og ledet oss rett opp svabergene mot Resasteinen. Denne gangen skrev vi oss inn i boka som ligger i boksen under steinen.

Stien oppe på Skjørestadfjellet som går over til østsiden, viser ganske godt igjen etter hvert, selv om det ikke er så lenge siden jeg la opp noen nødlinger her. Da var det omtrent ikke tråkk i det hele tatt.

Nedover og bort til «Skaret» er det også lett å se hvor stien går. Noe det ikke var tidligere. Vi kom til gjerde ved garden, og i stede for å gå ned til porten klatret vi over gjerdet og holdt høyden under Gunnarhaugen og videre tilbake til Sørdalsbakken.

Det lille stykket mellom «Skaret» og stidelet i Lømyr, er flott. Her «henger» stien oppe i lia, og med god sikt mot Dalsnuten. En liten perle.

Ved stidelet og skiltet i Løemyr tok vi, som broderen og jeg, nedover mot stien mellom Resasteinen og Revholstjørn. Det er over noen myrer og over et gjerde. Da Bestyrerinnen prøvde å klatre over gjerdet, forsvant steinen under henne og hun falt bakover på ryggen. Heldigvis uten stor skader, bare litt omtumlet, og med litt vondt i en albu.

Videre nedover mot Revholstjørn og veien til Gramstad, kunne vi høre folk oppe i lia, på vei mot Dalsnuten. Det ble ingen topptur denne gangen for oss.

Det ble en nesten normal søndagstur på et par timer, med noen bakker opp og ned, og over myrer, som denne dagen heldigvis var tørre. En flott tur.