Der var ting som måtte ordnes på Blåfjellenden

Slutt på godvær, tur i regn.

Opp gjennom årene må jeg ha tråkket stien mellom Hunnedalen og Blåfjellenden opp mot tusen ganger. I all slags vær og vind. Det har vært turer på mer snø enn bar mark og noen ganger med mye is i stien. Vær og vind betyr en del, selv om turen ikke går over 900moh og ikke er mer en omtrent 8 kilometer.

Regn har det vært mye av, og jeg var svært takknemlig da Gore-Tex klær ble tilgjengelig på 90 tallet. Selv om jeg fortsatt ble våt, og av og til både våt og kald, så var det bedre med disse klærne enn de vi brukte tidligere.

Det har likevel blitt til at jeg så godt som mulig bruker dager uten regn og vind til tur. Nå blir det likevel en tur i uka – sånn til vanlig – innover til Blåfjellenden, og den siste tiden har YR vartet opp med regn – i bøtter og spann.

Det kunne virke som om det var et lite opphold i regnet på torsdag, og YR varslet sol og opphold på fredag. Her var det bare å pakke sekken og komme seg avgårde.

Det har utvilsomt blitt varmere de siste årene, og som et resultat har det kommet opp en liten skog av småbjørker rundt Blåfjellenden. De vil etter hvert hindre utsikten og jeg er også litt skeptisk til om de vil komme mer flott – og muligens mygg. Begge deler noe vi ikke har vært plaget med til nå.

Med dårlig vær på torsdag, var planen å jobbe på fredag - i solskinn, og med et bad før jeg tok turen tilbake.

Jeg mange ganger sagt at bare vi kommer tørre opp bakken i Oleskaret på vei fra Hunnedalen til Blåfjellenden, så blir det en flott tur innover. Denne gangen var det regn opp bakken, nesten en tørr tur videre. Det ble likevel en helt grei tur innover.

Det ble ikke jobbing den dagen, men neste morgen var jeg tidlig oppe og kom kjapt i gang. Det gikk et par timer med å kappe busker, men jeg fikk også skiftet et par taklys i annekset. Fortsatt er kontrollpanelet for solselleanlegget ikke helt på plass, men jeg håper å få dette i orden på neste turen innover.

Morgenen var flott. Sol og blå himmel og lite vind. Det trakk imidlertid over ganske kjapt og det ble en grå og litt trist dag. Det var helt greit å jobbe, men det ble ikke noe av besøket nede i ånå.

Etter å ha spist, tok jeg ut litt over et. Bakken opp var tung. Tur etter å ha jobbet noen timer er ikke helt min greie lenger. Ut fra bildene kan jeg se at jeg brukte lengre tid enn vanlig på turen tilbake, og jeg kunne kjenne det i beina da jeg sto ved bilen.

Likevel var jeg godt fornøyd med turen Det hadde forsvunnet noen busker foran stuevinduet i hovedhytta, og jeg hadde også fått på plass noen andre ting. Det er kjekt å ha noe å gjøre når jeg likevel er inne på hytta. For meg er det bare greit å ha en unnskyldning for turen inn til Blåfjellenden, selv om jeg har gått turen mange ganger.