Strandtur en sommerdag.

Sol og strand - og mange kilometer.

Etter et par dager med regn, og selv med en dag med styrketrening imellom, var jeg ikke klar for en ny dag med fuktig vær. Nå varslet YR ikke mye regn, men det skulle tross alt komme noen dråper.

Likevel satset jeg på en tur i nærområdet, og selv om en strandtur er lite krevende, kunne det passe å teste formen på flate stranden. Jeg bestemte meg for en tur fra Hellestø til forbi Fuglingene.

Nå er dette en tur jeg har gått noen ganger, og som jeg ikke ofte tar ut på om sommeren. Det er for meg en vintertur. Det kunne jo være kjekt å oppleve stranden langs nordsjøen en sommerdag.

Jeg mente turen ville bli opp mot 20 kilometer, om jeg gikk ett stykke mot Reve havn også. En lang men flat tur, og også delvis på vei noen stykker.

Det var sol og litt skyer da jeg kom til parkeringsplassen ved Hellestø. Det var en god del biler, men da jeg kom ut på selve stranden kunne jeg ikke se noen som slikket sol, og i hver fall ikke folk som badet. Det var egentlig ikke en kald dag, men det blåste litt og temperaturen var ikke mer en 15 grader. Sommer, men ikke badetemperatur.

Det føltes tungt å gå over flate stranden sørover. Selv om det er flatt, krevde løs sand litt krefter. Så snart jeg kom opp av stranden og på stien, ble alt så meget bedre.

Det tar ikke lang tid å gå de få kilometerne til Sele. Selv om det er sandstrand og sti og et lite stykke vei, er det temmelig flatt, og for min del ble det å kikke på blomstene.

Det er ganske mange forskjellige – vanlige – blomster innenfor sandstranden. Strandsmelle, stemorsblomst, hestehov, løvetann, blåklokke og strandnellik, som ikke er en nellik og heter fjørekoll. Pluss en masse jeg ikke kjenner.

På vei opp mot hengebrua kikket jeg etter HMK, men det var bare ukjente folk som fisket laks denne dagen.

På benken rett over hengebrua var det derimot kjentfolk. Det var tre stykker på benken. Hun jeg kjente, fylte denne dagen 85 år, og hadde fått besøk fra Tyskland, og ville vise sine tyske venner Jærstrendene. Det ble et hyggelig avbrekk på turen.

Bore stranden er lang og flat, og det er mye sand... Denne gangen var det løs sand. Det ble litt strevsomt å komme sør til Fuglingene, men jeg nådde omsider fram. For å få flere kilometer denne dagen, valgte jeg å fortsette videre sørover, og gikk en liten kilometer til før jeg snudde.

Planen var å ta en pause halvveis. Det ble det ikke noe av. På innsiden av sanddynene er det ekstra lett å gå – gressbakke med bare kortgress og litt sand. Det gikk kjapt fram til Bore og veien.

Grusvei er kjedelig, og jeg kunne etter hvert kjenne jeg hadde vært på tur noen timer. Antakelig burde jeg ha stoppet for å drikke. Det er litt dumt å ha med både saft og te – uten å drikke noen av delene på turen.

Turen hadde startet i sol og bra vær, da jeg snudde hadde det seilt inn noen skyer, men inne i mellom var det fortsatt sol og varm, selv om jeg fikk sola bakfra på tilbaketuren.

Inne i landet var det antakelig et helt annet vær. Det var mørke og tunge skyer inne i landet, og under noen av de mørkeste kunne jeg se det hang regn. Jeg gjorde antakelig et godt valg denne dagen. Det hadde blitt en våt dag om jeg hadde tatt turen inne i landet og i høyden.