Våt og kald og flott tur.

En helt vanlig tur i "gamle"  dager.

Selv om det ikke har vært noen innlegg fra turer, så har det blitt noen turer hjemmefra. Spesielt turen til Øksnevad, for å sjekke om det var mulig å bruke gangsteinene, var lang nok, men likevel ikke med i bloggen.

Det blir derfor nok en rapport fra en helt vanlig tur til Blåfjellenden. Med tanke på at det blir tur til Nilsebu i slutten av uka, var Bestyrerinnen opptatt av at jeg holdt meg hjemme og ikke i heia når helga nærmer seg.

Det ble en god del titting på YR, men det var virkelig vanskelig å finne to dager uten regn. YR mente det ville komme regn hver dag denne uka, og da ble det å finne de to dagene med minst regn.

Jeg landet på å gå opp tirsdag, bare 4 dager etter at jeg hadde kommet ned, og så komme meg tilbake på onsdag. Det skulle bare være lett regn tirsdagen, men på kvelden ville det komme skikkelig regn. Onsdag var det snakk om opphold, i hvert fall litt inne i mellom.

Det regnet så det smalt i bilruta på vei opp Øvstebødalen mot Hunnedalen og parkeringsplassen. Der var det lett regn, men helt greit å gjøre seg klar for turen inn over heia.

Jeg traff en jente et stykke inne i heia, og trodde et øyeblikk at hun hadde kommet fra Blåfjellenden. Det var så pass tidlig på dagen. Jenta var på langtur og fulgte «Ryger», og hadde kommet fra Sandvatn og skulle til Tomannsbu. En tur på godt over 20 kilometer – i regn.

Hun hadde gått fra Haukeliseter og «ned over» og bruk – så langt – litt over en uke. Nå brukte hun telt og var ikke avhengig av å ta inn på hyttene, og kunne derfor gå i mange timer og rekke over 20 kilometer. Likevel skikkelig tøft, og godt gjort.

Jeg skulle bare 8 kilometer innover, og syntes det var langt nok i regnet. Nå ble det enkelte perioder nesten uten nedbør, og faktisk var sola framme noen øyeblikk. Selv med sola framme, så regnet det. Regnbuen var i hvert fall pen nok.

YR fikk rett i at det ville regne skikkelig senere på kvelden. I ti-tiden kom det tre utenlandske karer- kliss våte, og spurte om det var mulig å ta inn på hytta. De hadde gått i regn hele dagen.

Som Yr hadde meldt, så ble det litt bedre vær på morgenen, men «godværet» ble ganske kjapt avløst av mer regn. Da jeg tok ut i tolvtiden, var det igjen lett regn, og det hadde jeg hele turen tilbake over heia.

På tilbaketuren hadde jeg vinden i ryggen, og etter en stund glemte jeg hele regnet. Det var vått over alt, og det var ikke snakk om å gå utenom alle pyttene. Enkelte steder var det nærmest vassing i stien, men likevel kjekt å være på tur.

Likevel ble det en helt grei tilbaketur, som vanlig. Det regnet og jeg hadde leitt vind bakfra, og hadde det helt greit. Gode klær har nok mye å si for det, og jeg bruker skyggelue, det hjelper bare med å holde regnet borte fra ansiktet.

På tross av været var det mye folk ute på dagstur. To familier med unger som ville til Blåfjellenden – på dagstur. Jeg traff også et par som ville innover for å overnatte. Ikke alle er like skeptiske til dårlig vær som meg.