Tur til Blåfjellenden.

En tur i bedre vær enn ventet.

Yr hadde regn på menyen alle dager den uka. Det var bare noen få dager med opphold inne i mellom. Det så likevel ut som om det skulle være mulig å komme inn til hytta uten for mye nedbør på onsdag.

Tilbaketuren torsdag var ikke meld så bra. Det var snakk om litt regn nesten hele dagen, og det ville også blåse mer. Nå har ikke litt regn hindret meg i å komme inn til hytta, og selv om jeg velger de dagene med godt vær, så burde jeg kunne holde ut litt regn i en time eller to.

Det ble til at jeg pakket sekken og tok mot Hunnedalen på onsdag. Det tok tid å komme opp til parkeringsplassen. Først glemte jeg fjellskoene, og måtte snu, så var det et batteri til ryddesaga som ,åtte på plass. Oppover, kom jeg i køen bak en nederlandsk bil som snut hold 60. Ting tar tid.

Da jeg endelig startet på stien oppover Oleskaret skinte sola. Og det fortatte den med nesten hele turen innover mot Blåfjellenden. Det ble flott turvær denne dagen.

Det var spor innover, men da jeg møtte en familie rett før hytta, kunne de fortelle at det ikke var andre enn en kar som skulle videre foran meg. Han satt på terrassen og hadde lunch. Vi fikk en prat, og så fortsatte han mot Flørli.

Det kom ingen andre denne dagen. Regnet som det var snakk om holdt seg vekk stort sett hele dagen, og først ut på kvelden kom nedbøren.

Det gjorde at jeg fikk tid til å jobbe ute. Med ekstra batteri til Ryddesaga, ble det mer fart i tingene. Jeg klarte å få ned nesten alle småbjørkene på nordsiden av annekset. Nå ble det også tid til å støvsuge får utnytte at aggregatet gikk, slik at både anneks og uthus ble bra.

Det ble kveld men ikke mørkt. Det er en virkelig flott tid når det er lyst hele døgnet. Regnet som YR meldte kom, og det regnet bra utover natta. På morgenen var det fortsatt regn i lufta, og jeg utsatte turen tilbake. Først i 12-tiden ble det opphold, men sommer temperaturen manglet.

Det var ikke mer enn 10 grader da jeg startet, og en litt sur vind. Det ble ingen sommertur over heia denne dagen. Nå hadde jeg vinden bakfra, og det hjelper på.

Før jeg startet, var jeg i vil om hvor mye klær jeg skulle ta på. I sekken ligger det alltid litt ekstra, og med ti grader og vind så kunne det muligens passe å hive på litt av vintertøyet. Det ble til at jeg bare hadde på jakken, og den ble på hele turen

Det ble likevel en ganske grei tur. Selv om jakken var på, så ble den ikke lukket, og jeg ble likevel god og svett. Det hadde antakelig ikke regnet spesielt mye. Både vaet øverst i bakken og Fossebekken var mindre enn da jeg gikk innover. Snøsmeltingen må også så godt som være over.

Jeg hadde følge med steinskvetten over hei, og så ingen andre før nesten helt nede ved veien. Da kom en av folkene fra Fidjastølen i mot. Han skulle se om det var mulig å lage sti gjennom ura ved Saftbekktjønnet. Det skal bli spennende å se om han får til en god sti der.