Bjødnali og rundt Engjanevatnet med broderen.

En kjapp og grei tur.

Ved Moldtjørn

Etter en høst med stigende form og mange og noen lange turer, måtte det komme en reaksjon. Det burde ikke være mulig å forbedre formen så pass mye som jeg har gjort den siste tiden. Jeg trente ikke lite før høsten og trodde jeg var sånn noen lunde i bra form. I det siste har jeg merket god forbedring.

Slik går ikke helt uten at det får konsekvenser. Først ble det vondt i foten, og da jeg tok det rolig noen dager, fant jeg fort ut at jeg egentlig var sliten. Overskuddet fra tidligere var borte. Det var ikke fullt så kjekt å ta ut på langturer som bare for et par uker siden.

Mot Bjødnali

Sist tur ble en kjapp strandtur i godt selskap. Noe som er kjekt og greit, men ikke helt en langtur. Det var muligens på tide å utfordre min vonde tå og sjekke om den var klar for tur.

Nå tok broderen kontakt, og siden vi ikke får anledning til å gå så veldig mange turer sammen, ble det til at jeg satset på en tur fra Sælandsskogen. Jeg så for meg en tur rundt Engjanevatnet og - muligens – en tur opp til Bjursfjellet.

"Skogen".

Jeg trodde ikke broderen ville være interessert i å ta turen oppom toppen på Bjursfjellet, men muligens han kunne tenke seg å være med til Engjanemyra. Der ville det være mulig for meg å gå opp til «den søta hålå» og videre mot toppen. Broderen kunne jo ta den vanlige veien mot Jærbuskaret og ned til Sjelset for å følge ånå tilbake til bilen.

Vi ble enige om å treffes på parkeringsplassen, og det var kun en bil utenom våre da vi startet innover skogsveien. Det pleier normalt å være en del andre på tur, men denne dagen var vi alene.

Mellom Skogsånå og Engjanemyrå

Som vanlig ble det til at vi tok veien oppover mot Stølssletta og Vindskaret. Denne gangen ble det ingen svipptur oppom Håfjelltoppen. Vi fortsatte rett fram i Vindskaret og tok nedover bakken mot Urdådalen og Bjødnali.

Det var broderen som mente vi bare skulle gå skaret denne gangen. Han ville på en litt lengre tur, og så for seg å bli med rundt Engjanevatnet.

Ved Engjanemyrå

Det var meldt ganske bra vær, og selv om det stor sett var overskyet, fikk vi noen solglimt inne i mellom. Til en forandring var det omtrent vindstille. Tilsammen var det godt turvær, og litt merkelig at ingen andre brukte anledningen til å komme seg ut.

Broderen liker ikke helt de store dyra som holder til inne ved «Skogen». Denne dagen var de samlet ved en ny balle med for og laget ikke problemer i det hele tatt.

Ved ånå - rett under Steinhaugen

Vi kom oss rundt Breilia og videre over Skogsånå, som denne dagen var liten, nesten tørr. Ved Engjanemyra, ble det til at vi begge fortsatte oppover mot Jærbuskaret. Det ble ingen tur oppom Bjursfjellet denne dagen for meg.

De siste tre kilometerne går på vei og skgsvei, og som vanlig ble farten satt opp innover mot Sælandsskogen. Det ble omtrent god gammel stil over det den siste kilometeren. Turen er på omtrent 10 kilometer, og denne dagen gikk det to og en halv time.