En kjapp tur om Bjødnali og Sjelset.

Første turen i november.

Broderen var klar for tur, men det måtte bli en tur der han fikk testet formen. Sist han var på tur fikk han problemer i bakken og måtte ta de rolig en stund. Det var på en runde fra Sælandsskogen, og han ville gjerne teste bakken en gang til.

Det var en kald dag med litt vind, lite sol og mye skyer, men greit å gå. Det var forholdsvis tørt i bakken, og siden det ikke hadde regnet på noen dager, burde det være mulig å gå langs Moldtjørn i stede for å gå oppe i stien med masse stein.

Det var min tur til å kjøre, og på en helt vanlig torsdag, var det andre på tur. Det var en del biler på parkeringsplassen. Vi traff ikke mange andre i stien.

Turen rundt Bjødnali og til Sjelset er omtrent 7 kilometer, om Urdådalen. Dette er veien de fleste går for å komme opp til gården. Vi tar som oftest turen om Stølsletta og Vindskaret og ned Olstilia til Moldtjørn og videre til Bjødnali.

Det var i bakken opp mot Stølsletta at broderen fikk problemer sist. Denne gangen tok vi det ganske rolig, og likevel mente broderen han hadde litt for høy puls.

Det ble ingen tur opp til toppen av Håfjell for å få med utsikten over Jæren denne gangen. Broderen mente vi fil ta det rolig nedover bakkene og videre mot Bjødnali.

Det gikk greit langs Moldtjørn og videre opp til treet broderen må ha bilde av. Forrige gang broderen hadde problemer med formen, måtte vi ta en pause oppe ved Bjødnali. Selv om jeg hadde med både te og kjeks, ble det til at vi bare fortsatte videre mot Sjelset langs Bjødnalivatnet.

For egen del blir det som oftest minst en tur rundt Engjanevatnet i tillegg. Det ble ganske fort klart at broderen ikke så for seg denne «omveien» for å komme opp til Jærbuskaret denne dagen. Det ble til at vi tok greieste vei oppover.

Det er jo litt spesielt å ha vært på tur i heia, med snø og is, og så gå tur med grønne marker og til og med noen blomster rundt om. Vinteren er fortatt ikke helt kommet. På vei mot Sælandsskogen kunne vi se at noen var i gang med å slå gress.

Noen dager med frost er ikke uvanlig i november, men som regel blir det ganske fort mer normal temperatur. Det vil si omtrent ti grader – og regn.

Vi kom oss grei opp bakken til Jærbuskaret og videre om Sjelset og til Kleiva. Det er ikke ofte vi møter folk på denne strekningen, og slik var det også denne gangen.

De siste to kilometerne er ganske flate, og det er god stie eller vei. Her ble det god gammel fart over sakene. Det siste strekket inn mot bilen gikk unna.

På parkeringsplassen var vi – som vanlig – enige om at det hadde vært en fin tur, og selv om broderen ikke helt var på plass, gikk det likevel bedre enn forrige gang.