Bore til Reve havn i godt selskap

En kjekk men flat tur.

Det blir mange turer alene, men det hender jeg klarer å få til turer sammen med andre. Oftest er det broderen som blir turfølge. Den siste tiden har han igjen slitt med undersåttene, og fikk et opphold som selvsagt ødela formen.

Nå har jeg også funnet ut at en del av mine naboer – som er i samme aldersklasse som meg, og som flyttet inn i nabolaget samtidig med oss, også gjerne vil på tur.

Jeg spurte derfor både Kåre og Einar om de kunne tenke seg en tur fra Bore til Reve havn. For Einars del var han opptatt med å passe barnebarn. En ikke helt ukjent oppgave for folk i vår alder. Kåre kunne tenke seg å bli med.

Da jeg sendte en melding til Broderen, ble vi kjapt enige om å treffes på Bore. En tur frem og tilbake til havna var omtrent en slik tur han så for seg denne dagen.

Det ble en litt senere start på turen enn vanlig. Nå har ingen av oss det spesielt travelt. Alle er pensjonister og skulle egentlig ha god tid.

Turen fra Bore til Reve havn er flat. Den følger stort sett sjøen hele veien, selv om dette stykket av Jærkysten faktisk ikke bare er sandstrand. Det er egentlig mulig å gå turen uten å gå helt i sjøkanten. Ut fra parkeringsplassen på Bore går det sti sørover på innsiden av sand-dynene.

Der er det virkelig flott terreng med perfekt matte å gå på. Det er gress og lav vegetasjon med et tynt lag jord over sand. Det skal lite til for at det blir hull i laget og sanden kommer fram. Det er egentlig et sårbart område.

Trafikken har økt de siste årene og stien sørover blir mer og med sand. For vår del ble det til at vi gikk der likevel, sammen med andre på tur.

Det ble en kjekk og flott tur sørover. Sola, som ikke var meldt, kom fram en stund og det ble varmt i ansiktet. I nordhellingene var det is noen plasser, men det var likevel helt greit å komme fram.

Det har regnet den siste tiden, men i små mengder. Noen plasser var det fuktig. Stor sett var det tørt og flott å gå.

Jeg hadde tatt med te og kjeks (hjemmelaget peanøtt-kjeks, laget av Bestyrerinnen), og vi fikk en hyggelig stopp ved havnen. Noen har vært så hensynfulle å sette ut stoler i en sjøbod. Det er mulig å ta en stopp i le og på en behagelig måte.

På vei sørover gikk vi og småpratet, og hadde en skikkelig kjekk tur. Da vi tok fatt på tilbakeveien, hadde sola gjemt seg bak skyene, og vi fikk en liten trekk i mot oss. Det ble fortsatt en grei tur, men det ble ikke fullt så mye prat som på veien sør.

Det ble 8-9 ganske flate kilometer denne dagen. Broderen var fornøyd med turen . Den hadde vært passe lang, en slik tur han mente han burde ta for å komme i form. For min nabo Kåre var det en dobbelt så lang tur som det han vanligvis går, men var likevel godt fornøyd med dagen. Alle hadde hadd en flott tur.