Orre - Reve en vanlig vintertur.

Lav sol, frost og vinter i november.

Vinteren kom tidlig dette året, og det blir for min del alltid en periode med mindre tur når det dukker opp snø og is. Antakelig kommer det en reaksjon på «hardkjøret» i slutten av sommersesongen.

Nå blir det mindre og mindre «hardkjør» etter som årene går, men denne høsten har jeg trappet opp turene og det har blitt mange flere turer på 3-4 timer.

Selv om været ikke egentlig har vært dårlig, så har det passet bra å ta litt kortere turer langs stranden, men en dag med mer snø og is enn de tidligere, valgte jeg å ta ut på den lokale runden rundt Gruda.

Dette er turen jeg går om jeg jeg ikke vil på «tur», men heller ikke holde meg hjemme. Etter hvert har jeg utvidet runden til å gå om Øksnavad. Noe som gir vel to timer på beina og omtrent 12 kilometer. Fortsatt «bare» en lokal tur, som ikke kommer med i loggen....

Dagen etter var det flott vær, og det måtte bli en skikkelig tur, som måtte med i loggen. Jeg snakket med broderen og han syntes det ville være helt greit å gå en av våre faste vinterturer fra Orre til Reve havn og tilbake.

Det er en tur på omtrent en mil, og tar omtrent to timer, men siden dette er en tur i terrenget, så kommer den med i loggen. Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår forskjellen på de to turene.

Vi ble enige om å starte litt senere på dagen enn vanlig, og vi kom i gang ikke mye før tolv. Selv om det omtrent var midt på dagen hang sola ikke langt over horisonten og det var ikke mye tinvære. Hjemme hadde det vært frost, emn nede ved sjøen så det ikke ut som om temperaturen hadde vært under null den natta.

Vi startet nordover med sola bakfra og en liten trekk i ansiktet. Det var kaldt, men det tok ikke lang tid før vi hadde fått opp dampen – og varmen. I kulde blir det vanligvis til at vi tar ut i «full fart».

Orresanden – som er lang – og området rundt Revtangen er et populært turområde. Selv om det er ganske mange på tur her, og denne dagen var det fler enn vanlig, så gikk mesteparten av turen omtrent uten å se folk. Vi kunne se folk et stykke foran oss og det var folk på Orrestranden rett ved Friluftshuset, men stor sett fikk vi sjøkanten for oss selv.

På nordsiden av Revtangen, ligger Revesanden. Spesielt nord på denne stranden, har det skjedd store endringer opp gjennom årene. Sanddynene har blitt spist opp av sjøen og sanden har omtrent forsvunnet inn til sanddynene. Sanden har vært skikkelig bres, og flott å gå på.

Den siste tiden – det siste året – har det vær lite sand og mye stein. Nå var det omtrent bare stein. Vi måtte opp i sanddynene for å komme fram uten å ødelegge beina.

Vi kom likevel greit videre forbi Skipasteinen og Tangasteinen ute i sjøen og bort til Reve havn. Siden broderen var med, ble det en pause før vi tok fatt på tilbaketuren. Det er alltid kjekt med en stopp for te og kjeks.

Vi fikk sola i ansiktet og trekke delvis bakfra på veien sørover. Etter en time eller så på tur, og en liten pause, ble det et jevnt trav på flate stranden. Med den lave sola mot oss, heldigvis ha vinterlua god skygge.

Det gikk omtrent like kjapt å gå turen tilbake som turen nordover. Vi fulgte ikke helt våre egne spor, men gikk mer i sjøkanten på tilbakeveien. Bortsett fra på Orrestranden der sanden var løs. Der trakk vi opp i sanddynene. En flott tur på 10 kilometer og det tok oss denne dagen litt over to timer.