Treningstur rundt Engjanevatnet.

Søndagstur uten følge.

Fra stien opp mot Stølsletta.

Forrige tur var en treningstur fra Gramstad, siden denne turen også ville bli en «treningstur» så ville det passe bra å gå fra Sælandsskogen.

Planen var å ta det litt rolig. Det har vært en «travel»høst, med mange turer. De er også blitt lengre etter hvert og den siste tiden har jeg kjent at det har tatt på kroppen med mange og lange turer.

Det har ikke alltid vært like kjekt å ta ut på tur, men så snart jeg begynner på den første bakken kommer det gode humøret og det er kjekt å være ute.

Mot toppen av Håfjell

Det ville derfor være helt greit å «bare» ta en kjapp og grei tur. En tur jeg alt har gått mange ganger, selv om det ikke er mange årene siden første gang jeg gikk rundt Engjanevatnet.

En liten sjekk i loggen viste at det bare var 4 år siden jeg begynte å gå denne runden, - og at jeg den gang syntes det var en ganske lang runde. Mye har endret seg på disse årene.

Bjødnali

Det begynner å bli noen år siden jeg ble pensjonist og de første årene ble det til at jeg fortsatte i samme spor som tidligere. Det vil si omtrent to turer i uka, muligens en onsdagstur i tillegg. Etter hvert ble det tur 4 dager i uka og da syntes jeg det ble vel kjedelig å bare gå de gamle turene.

Jeg fant nye turer på Gramstad og runden rundt Engjanevatnet. Den runden fikk dette året en utvidelse ved at jeg også har tatt turen oppom Bjursfjellet. Det er en «langtur « i dag. I tillegg har jeg også gått om Ristøl og Lauvlia noen ganger. Noe som også er en «langtur» ut fra Sælandsskogen.

Veien mellom Bjødnalivatnet og Engjanevatnet - mot "Skogen"

Denne dagen ville jeg «bare» ta den kjappe runden opp mot Stølsletta til Håfjell, (Det står fortsatt Blåfjell på skiltet). Videre til Bjødnali og så rundt Engjanevatnet.

Siden det var søndag var jeg ikke alene på parkeringsplassen. Det var andre på tur,og det trillet inn noen biler da jeg gjorde meg klar til å gå. Likevel møtte jeg få folk på runden.

Det kom en jente oppover mot Vindskaret under Håfjell da jeg gikk nedover. Hun var antakelig på sin første tur på denne stien, for hun spurte om veien. Stien over Vindskaret og ned mot Sælandsskogen er godt opprtåkket og ikke vanskelig å følge.

Fra Jærbuskaret (Høghuset på Bryne i det fjerne)

Jeg gikk også forbi et par ved kloppen over bekken før Bjødnali. Etter det ble det tur uten å se folk før jeg igjen sto ved bilen.

Ved skogen sto høylandsfeet ute på enga, men en ensom kalv hadde forvillet seg helt inn mot veien. Da jeg gikk mot kalven – på veien, kom alle dyra mot meg i god fart. Her skulle kalven passes på. Så snart jeg hadde kommet meg forbi kalven som sprang mot de andre dyra, så roet flokken seg, Jeg tror ikke det er spesielt heldig å komme mellom en kalv og resten av dyra....

Veien i Sælandsskogen

Stykket mellom «Skogen» og Engjanemyrane er alltid kjekt å gå. Denne gagn var det flotte farger og fint lys. Naturen her er virkelig verdt å få med seg.

Selv om det er fire kilometer til bilen der stien går over i traktorvei, er det et litt kjedelig stykke, som går på vei eller god sti. Heldigvis er det mulig å gå forholdsvis fort her, så det tar ikke for lang tid før jeg er nede i Sælandsskogen og bilen.

Som vanlig gikk de ti-elleve kilometerne på omtrent to og en halv ti, og det er en grei treningstur.