Hellestø til Bore og retur.

Med foten litt i vranglås.

Feistein fyr

Det mangler liksom en tur-rapport. Jeg pakket sekken og tenkte meg fra Bore og sydover. Det var meningen å gå en helt ordinær treningstur. Antakelig så pass lang at den ville havne i loggen, men ikke stor mer heller.

Den siste tiden har det vært mindre morsomt å ta på tur. Siden jeg sendte mine gamle Impact til reparasjon, og igjen tok i bruk mine nye Impact, har det godt fra vont til verre. Jeg har en gammel skade – brukket storetå, som gjør at forbladet er bredere enn det burde være.

Det har gått helt bra så lenge jeg brukte godt inngåtte sko – som mine gamle Impact. De nye var ikke så «behagelige», og det har etter hvert blitt «liktorn» på lilletåa. Som igjen har blitt vondere og vondere.

Sist gang jeg tok ut ble det så pass galt at jeg ikke klarte å gå mer en tre-fire kilometer, selv med smertestillende innabords. Det ble til at jeg gikk ril Fuglingene» og snudde der. Det ble en tur på 40 minutter eller der omkring. Det er ikke første gang jeg gjør en tur kort på grunn av skade, men det har ikke skjedd ofte.

Etter å ha holdt meg i ro i et par dager – selv med sol og flott vær ute, bare måtte jeg på tur. Det ble vanskelig å sitte inne og se ut. Det var litt snø og is utenfor, så det måtte bli en tur langs sjøen denne dagen også.

Hellestø stranden

Jeg pakket lett sekk og dro til Hellestø. Planen var å gå sørover for å sjekke hvordan foten nå oppførte seg. Jeg var usikker på hvor langt jeg ville komme, men jeg sa til meg selv at jeg ville være fornøyd om jeg kom til «Fuglingene» før jeg snudde.

Jeg forsøkte også å fortelle meg selv at jeg ikke skulle gå helt til Reve havn denne gangen. En tur jeg hadde gått nok så nylig. En tur på opp mot 22 kilometer, og som den gang gikk helt greit.

Et bilde av meg på tur

Alt var ikke som det burde være. På vei mot Hellestø, fant jeg ut at jeg ikke hadde med verken telefon eller kamera. Det ville ikke bli bilder fra denne turen – om jeg ikke traff broderen som også ville på tur denne dagen, men i følge med sin kone, og da fra Sele og til Hellestø.

Da jeg startet fra Hellestø, heiv jeg innpå noen små hvite greier, og bare et lite stykke ute på stranden kjente jeg lite til foten. Det gikk i bra tempo sørover, og på Sele var jeg ikke i tvil om at jeg også ville prøve meg på Borestranden.

Denne dagen var det ganske løs sand, selv om det fortsatt var frost enkelte steder. Sørover mot Bore kunne jeg kjenne at dette ikke var dagen for langtur. Jeg hadde alt slått fra meg å ta turen helt ut til Reve havn, og nå vurderte jeg å snu ved Bore, og ikke ta med stykket fra Bore til Fuglingene.

Det ble til at jeg snudde ved Bore – etter bare en time på tur og ca 5-6 kilometer. Det gikk greit å komme tilbake til Sele. Været var jo bra, det var omtrent vindstille og selv om det var kaldt, så var det bra turvær.

Ved Sele havn

Det var en dag med god sikt, og fyret på Feistein sto klart ute i havet. Ikke langt inne i landet var det litt snø, og fjellene inne i landet var hvite. Det var flott å få lov til å være på tur.

Bilen til broderen sto på Sele, og ved Båtsmannvika kom broderen og kona gående i mot. Jeg fikk broderen til å ta noen biler. Det ble bilder til dette innlegget også. Det var helt greit å komme tilbake til bilen og få lov å sitte i bilen. Det ble en tur på en mil eller litt, og jeg brukte omtrent to timer.