Bjørndalsfjellet, Skjørestadfjellet og Dalsnuten til slutt.

 En god runde på en grei lørdag.

Etter å ha vært på Blåfjellenden torsdag til fredag, var det greit å sitte hjemme, men YR mente det ville være bra vær på lørdag. Det var snakk om sol og nesten ikke vind. Med mine erfaringer fra dagen før var jeg ikke overbevist om at yr helt har kontroll på været.

Det var likevel så pass bra vær på morgenen, at jeg pakket sekken og dro mot Gramstad. Tanken var å starte opp mot Bjørndalsfjellet, men ta inn Bjørndalsmyra og stikke bortom Mattirudlå, før jeg la turen over Kulheia og mot Bjørndalsfjellet.

Det ville bli en tur om Fjogstadnuten, men jeg var ikke sikker på om det ble en tur oppom toppen på Dalsnuten. Jeg utsatte beslutningen til jeg kom ned mot Kjørkjerringå.

Før jeg tok ut, var jeg heller ikke helt klar for noen lang tur og tenkte det ville passe med en tur på omtrent et par timer, og da ville det ikke bli et besøk på Dalsnuten. Nå har ting endret seg underveis før, og jeg var åpen for å utvide turen om jeg syntes det gikk greit.

Det var overraskende mye folk på Gramstad. Selv om været ikke var helt som meld, uten sol og mer vind, så hadde nok mange andre sjekket værmeldingen og gjort seg klar for tur.

Det var andre på vei mot Bjørndalsfjellet. Jeg gikk forbi en familie med unger. Ungene i god fart et stykke foran de voksne – hvor mannen hadde en liten unge på ryggen. Det er tungt, og krever god pust i de bratte bakkene.

Så snart jeg kom meg innover Bjørndalsmyra, var jeg alene, og selv om jeg kunne høre og se andre på vei mellom Mattirudlå og Bjørndalsfjellet, så var jeg også alene på det strekket. På toppen av Bjørndalsfjellet, var det masse folk, og det var også folk i stien nedover.

Det var ikke mange folk rundt Fjogstadnuten, men da jeg kom bort til stidelet mot Resasteinen, kunne jeg se to personer på vei mot Løemyr og Sørdalsbakken. Det ble til at jeg også tok mot Resasteinen.

Det er noen drøye bakker opp til Resasteinen og videre opp til flyvraket på Skjørestadfjellet. For ikke å å gjøre turen alt for lang tok jeg nedover mot Fjogstadskaret og «Skaret». Stien mellom «Skaret» og over Skreppetonå til stidelet ved Sørdalsleitet, var ganske tørr og alle ganglemmene har gjort det greit å komme fram.

På vei mot Revholstjørn ble det til at jeg la kursen om Dalsnuten. Jeg var ikke alene opp og ned fra toppen. Her var det masse folk på tur. For min del ble det en kjapp runde rundt varden uten å snakke med noen, før jeg gikk nedover.

Det som egentlig skulle bli en ganske kjapp og grei tur, ble etter hvert en skikkelig langtur, med en god del opp og ned. Turen hadde gått helt greit, og selv om jeg kunne kjenne jeg hadde brukt beina på det siste stykket inn mot Gramstad, var jeg fortsatt i god form da jeg kom til bilen.

Oppsummert ble det fem topper og tre og en halv time på tur. En helt grei lørdagstur.