Fra Friluftshuset på Orre med eldste arving.

En flott tur med fint følge.

Fra Friluftshuset mot stranda

Som vanlig var planen å gå en skikkelig langtur. Været var bra og selv om det fortsatt var frost og litt is eller snø, så ville det være mulig å ta en tur i sjøkanten.

Nå har jeg nesten «brukt opp» alle strendene i nærheten. Det måtte bli en tur på gamle trakter, men etter en liten runde med meg selv fant jeg ut at jeg ikke hadde gått fra Friluftshuset og sørover så langt denne vintersesongen.

Nå blir det så avgjort ikke en langtur av å gå sørover mot Orreånå. Fra Friluftshuset og til ånå er det neppe mer enn en og en halv kilometer, men om jeg legger turen langs stranden til Revtangen og muligens videre er det mulig å få til en skikkelig tur.

Bak sanddynene på vei sørover

Det var klart at broderen ikke ville være med på tur denne dagen. Bestyrerinnen foreslo at jeg skulle ringe til min eldste arving, som denne dagen burde ha anledning til å være med på tur.

Min sønn som er en sprek ungdom på 40+ burde ikke ha noe problem med å følge sitt opphav. Pål ville gjerne være med denne dagen. Vi ble enige om å gå fra Friluftshuset som planlagt og ta mot ånå og så nordover til vi fant tiden inne for å gå tilbake.

Fra stien oppe på sanddynene mellom marehalmen

Det var noen skyer aller lengst i sør, men vi fikk sol i ansiktet, for ikke å si i øynene. Sola var bare så vidt over horisonten og skyggene bak oss var lange da vi gikk sørover.

Vi kom greit til orreånå, på hard og fin sti. Stien sørover går på innsiden og slynger seg langs sanddynene. Paddeflatt, men en flott strekning likevel.

Lange skygger på sanddnynene

Ute på stranden traff vi på to karer med lange telelinser. Det er ganske mange fugleinteresserte som holder til i området og spesielt ut mot Revtangen. Her var det den siste tiden observert en sjelden fugl. Karene vi traff kunne opplyse at det var en vannpipelerke, og som lyder nesten lik heipipelerka.

Vi verken så eller hørte fuglen på vår vei nordover. Denne dagen var det mulig å gå helt ute i sjøkanten på fast og fin sand. Det gikk lett og selv om det var omtrent 5 kilometer på sandstrand ned til der vi snudde, så gikk det ganske fort.

Revesanden sydover

På tilbakeveien holdt vi oss litt inne i landet. Først i sanddyner – opp og ned. Det er til og med noen ganske bratte bakker underveis. Det er heldigvis ikke mer en noen få meter opp og ned, men – som sagt – bratt. Stien eller går langs jorder og inne mellom sandynene.

Det er flott og greit å gå og med utsikt utover havet på vei sørover, passer det greit å få vidt syn ut over flate Jæren med fjellene i synsranden på vei nordover.

Mot Friluftshuset

Sandkulene opp og ned løste antakelig opp noen litt stive muskler, for da vi kom ut på det siste flate stykket gikk det greit inn mot Friluftshuset.

Det ble omtrent en mil denne dagen, i flott vintervær og med en sol som kom nærmere og nærmer horisonten og som vi derfor fikk rett i øynene. En flott men kort vintertur.