Sand og sanddyner som turterreng.

Fra Orre til Reve Havn og tilbake.

Værmeldingen lød på sol, fortsatt rundt null og dagen skulle være uten nedbør. Med andre ord en flott dag for tur. Med snø i hagen og frost stor sett hele dagen, var det ikke forhold for topptur, selv om det finnes brodder.

Det måtte – igjen – bli en tur langs Nordsjøen. Nå er det ganske mange mulige turer å velge mellom, men de fleste har jeg gått både en og to ganger – eller mer.

Det så likevel ut som om denne dagen ville bli litt annerledes. Broderen hadde sagt at han gjerne ville være med, og min arving – eldste mann – vill også muligens benytte anledningen til å bli med på tur.

Forrige gang Pål var med på tur gikk vi fra Orre om ånå og nordover til Skarsein før vi snudde og gikk i sanddynene tilbake til Friluftshuset. Denne gangen hadde jeg tenkt å gå den «gamle» turen fra Friluftshuset og nord til Reve havn.

Det er antakelig ikke store lengdeforskjellen på de to turene, og de går for en stor del i samme terreng. Det blir stoppen ved Reve havn som utgjør den store forskjellen.

Jeg tok med full termos med te, og sjekket at Gjende-kjeksen lå på plass i sekken. Vi hadde avtalt å treffes halv tolv ved Friluftshuset, og der var vi ikke alene denne dagen.

Klepp Frivilligsentral har tur i området hver tirsdag, og vi ble oppfordret til å bli med. De fleste i den turgjengen var nok pensjonister som oss, men turen de gikk var noe kortere enn det vi planla.

Vi ble tre denne dagen. Både broderen og Pål var klar for tur, men da jeg foreslo å legge turen om åne – en «omvei på ro-tre kilometer, ble vi fort enige om å holde oss til planen.

Turen fra Friluftshuset til Reve er på nok så nøyaktig fem kilometer. Turen gikk, i gamle dager på en og en halv time, denne dagen vil det nok bli omtrent to timer.

Broderen og Pål er ikke så ofte sammen på tur, men de har jobbet sammen og kjente hverandre «alltid» så de ble en tur nordover med mye prat og litt moro.

Vi holdt oss mye ute i sjøkanten, hvor sanden var hard og lett å gå på. Et stykke måtte vi likevel opp i sanddynene for ikke å tråkke gjennom rullesteinfelter. Ved Reve havn fant vi den vanlige plassen, hvor noen har plassert gamle stoler.

Det ble pause med te og kjekt – som vanlig. Vi fikk trekken mot oss på tilbaketuren, det gikk likevel helt greit sørover. Det var som vanlig folk med telelinser og kikkert på stativ, ved Revtangen. Det var bare vanlige fugler å se denne dagen, fikk vi opplyst.

Broderen viste oss at bølgene kommer inn mot tevet fra forskjellige retninger på hver side. På sørsiden kom bølgene inn fra sørvest og på nordsiden kom de helt tydelig fra nordvest.

Det siste stykket langs Orrestranden gikk vi på stien oppe i sanddynene . Det gjorde nok turen omtrent 150 meter lengre, men det er helt greit å gå litt opp og ned etter å ha vært på flate stranden helt ute ved sjøen.

Som vanlig ble det en kjekk og grei tur i godt selskap. Denne dagen ble det noe over ti kilometer, som er en grei tur, men sola som var meldt holdt seg bak skyene hele turen.